Dette er siste innlegg på denne nyhets-/bloggsida til hjartdalhistorielag.no.

Heretter vil slike innlegg bli å finne på facebook.com/hjartdalhistorielag

Du treng ikkje vere registrert facebook-brukar for å følge med, men for å delta med kommentarar mv.  må du vere på Fb.

Det faste stoffet vil framleis vere å finne her på hjartdalhistorielag.no

Onsdag 18.november kl.19:00 kan du møte opp på biblioteket i Sauland og få presentert den nye årboka.

Som vanleg er det eit variert utvalg av artiklar i boka. Dessutan er boka ekstra stor – det er jubileumsår. Laget er 25 år og det er årbok nr.5.

Boka kan bestillast på epost.

Sjå reportasjen frå Telen

Vi markerte 25-årsjubileet til HHL med fest på Nordbø Pensjonat fredag 16.oktober.

Her hadde vi eit stort program både fagleg og underhaldande. Og ikkje minst blei det gjort ære på medlemmer som har utmerkt seg med innsats for laget og lokalhistorien. Ivar T.Dahl, Torkel Hytta og Leif Skoje mottok kvar sitt flotte diplom som bevis for at dei nå er æresmedlemer i laget. Sistnemnde mottok også Tilla og Oles legat og Gudrun Hovdes legat for bl.a. historielagsarbeid denne kvelden.

Sjå nokre bilde på ei side i den nye årboka. (Foto: Frøydis Hagene Skoje)

Vi gratulerer alle våre medlemmer med 25 årsjubileet!

Vil du bli med Hjartdal historielag på tur?
Turen i år gjeng til vest-Telemark Museum i Eidsborg og til Dalen Hotell laurdag 6.juni.
Vest Telemark Museum er eit flott museum med heilt spesielle samlingar som er vel verde å få med seg. Her finst gjenstandar av høg kvalitet og alder som fører oss attende i tida da folk levde med soger og segner og skapte kunstverk i den tradisjonen. Dette er rikeleg representera her på museet.
Eidsborg stavkyrkje ligg i same området som museet. Kyrkja som er frå 1200 talet og inneheld helgenbiletet av St. Nikolaus eller Nikuls som bygdefolk kalla han.

Vi vil få omvising i samlingane og i Eidsborg stavkyrkje. Etterpå gjeng turen til Dalen Hotell. Der blir vi servera lunsj og under kaffien etterpå får vi eit historisk kåseri.
Prisen for omvising på museet og i kyrkja, samt servering på Dalen Hotell er 375,-kr.
Bussen kjem i tillegg, men der er ikkje prisen klar enno.
Bussen vil dra frå Sauland klokka 09.00.

Synes du dette høyrest bra ut så kan du melde deg på til
Svein Bakkalia tlf: 97535468 eller Torgunn Opsal tlf: 46944521

Jeg har funnet frem noen lenker til det jeg snakka om på møtet i
Hjartdal historielag. Via disse kan en gå inn og finne både Rikard Berges
materiale og de ulike registrene til samlinger og arkiv. Lenkene kan
videresendes til medlemmer av historielaget som måtte være interesserte og
som vil være litt forberedte på forhånd.
Den første lenka er til Arkivportalen, som er en fellesside for arkiver i
Norge. Her ligger Telemark Museums arkiver og blant disse registre til
Rikard Berges handskriftsamling. Selve materialet ligger på Telemarkskilder,
som er en side under Høgskolen i Telemark.

Tor Kjetil Gardåsen

http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=TELEMARK%2BMUSEUM

______________________________________________________________________

Her klikker dere på den store ruta der det står digital kopi. Da kommer det
opp en fortløpende fortegnelse over innholdet i de ca. 800 skrivebøkene.
Første tall er bok nr. (Berge har nummerert bøkene med romertall). Det neste
tallet er sidenummer i boka. Dette er en dataliste med over 13 000
innførsler). Den er skrevet inn etter en håndskrevet liste som ble ført
fortløpende av Velle Espeland ved Norsk Folkeminnesamling da han kopierte
materialet i begynnelsen av 1970-åra.
Det foreligger 3 fotostatkopier av materialet, en ved lokalhistorisk
arkiv i Vinje kommune (Rauland), en ved Norsk Folkeminnesamling i Oslo og en
som tilhører Berges etterkommere (ligger på Telemark Museum). Halvor
Landsverk sørget for at materialet ble kjøpt inn fra arvingene ved hjelp av
bevilgninger fra Norsk Kulturråd og Telemark fylke etter Berges død i 1969.

Det kommer først opp en liste i PDF-format. Det første bildet har svært
liten skrift og må forstørres for å kunne leses. Jeg synes 600% er passe.

Det er mulig å foreta søk i lista på bestemte ord, navn osv. De treffene
en får inneholder boknr. og sidenr. For å finne nedskriften må en så gå
videre til selve originalmaterialet, som ligger på Høgskolen i Telemarks
nettsider.

http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=nb-TEMU_arkiv000000000176

________________________________________________________________________

Vi er nå inne på Høgskolen i Telemarks nettsider. Det er her vi finner selve
materialet i form av a) bøkene og b) Rikard Berges egne registerbøker.
Høgskolen på Notodden har i løpet av de siste årene scannet alt Rikard
Berges materiale. Det omfatter de ca. 800 skrivebøkene og de ca. 100 av
Rikard Berges egne registerbøker, trolig rundt 50 000 sider. Det er en
imponerende scannejobb.

I dette bildet klikker dere på TITLER. Da sorteres alle bøkene etter nummer.
(Vær oppmerksom på at det kommer noen løse, feilsorterte bøker først, før
det begynner på bok nr. 1. Jeg håper Høyskolen får ryddet opp i dette og får
alle på rett plass, slik at bok nr. 1 blir den første i sorteringen). Vær
videre oppmerksom på det lille hjulet til høyre. Der kan en velge hvor mange
bøker som skal komme opp av gangen. Det kan være fordel å velge 100,
ettersom det da går fortere å bla seg gjennom materialet, særlig hvis en
skal finne en bok med et høyt nummer.

Dersom det er en bok (med romertall) som er aktuell å se, klikker dere på
denne.
Nå kommer det opp et bilde av den aktuelle boka. Her klikker dere der det
står åpne og romertall. Da kommer scanningen av hele boka opp.

Det kan ta lang tid å få åpnet boka fordi filene er ekstremt tunge. Til å
begynne med er ruta bare hvit.

Jeg vil anbefale å legge inn alle de sidene dere åpner i favoritter, så er
de lettere å finne tilbake til.

https://www.telemarkskilder.no/handle/123456789/1921/browse?type=title
http://www.telemarkskilder.no/handle/123456789/1921

_____________________________________________________________________

En annen side er digitalt museum, hvor det er mulig å søke på bilder og
gjenstander.

http://digitaltmuseum.no/

TELEN laga eit fint oppslag om skogdagen hos Torkel og Helle Gjerde 7.3.2015

Klikk deg vidare og på bilda for å lese!

Denne kvelden kjem konservator Tor Gardåsen frå Telemark museum i Skien for å fortelje om Rikard Berge si innsamling av tradisjonsstoff i Hjartdal tidleg på 1900-talet.

Her vil vi få høyre mykje og mangt om folk og hendingar i bygdene våre – som dei fleste av oss ikkje har høyrt om før.

Visste du at det har budd folk på Fyrebøen og Gymoen, og at Torkjel Aslaugberg grov etter skattar på Djuvsmoen, saman med Tov Djupedal?

Dette er noko av det Rikard Berge skreiv ned da han var i Hjartdal.

Møtet på Nordbø pensjonat er ope for alle og vi håpar mange kjem for å høyre på.

Enkel bevertning.
Inngangspengar: 50,- kr.
Arr. Hjartdal historielag

Etter litt forsinking kan du frå idag 28.november få kjøpt ny årbok.

Ho er lagt ut på dei vanlege stadene i hjartdalsbygdene frå i dag – og kjem i bokhandlane på Notodden straks over helga.

Nå i slutten av november er det sikkert mange som ventar den nye årboka frå historielaget. Og den skal komme om ikkje så brått.

Boka er ferdig frå trykkeriet. Det som står att er innbindinga som blir gjort hos ein underlevrandør til Telemark Trykk. Nå har det seg slik at ein stor konkurs i trykkeribransjen har ramma mellom anna vårt bokprosjekt. Dette fører til forsinking. Vi har likevel fått beskjed om at boka bør vere klar rundt 1.desember, altså i tide til julesalget.

Vi held fram med å vere tilstades på biblioteket i Sauland kvar onsdag 18:00-20:00.

Enkelte gonger kan det vere litt program, eller kanskje ei lita utflukt. Da annonserer vi dette.

Elles er det berre å komme for å prate eller sitte å studere litt i det som finst i samlinga

Les om 1814 her.   .

I samband med gudstenesta 17.mai blei ein innramma kopi av valgdokumentet frå 1814 overrekt kyrkja. (Vi har altså ei original valgkyrkje i Hjartdal. Det har ikkje alle bygder!) Torgunn Opsal sto for dette, og her kan du lese talen ho heldt:

Gratulerer med dagen!

Flere har nok lagt merke til at det er kommet opp et fint, blått skilt på kirkeveggen nå i disse dager.
Det er et skilt som er utarbeidet av Riksantikvaren og Riksarkivaren i forbindelse med 200 års jubileet for Grunnloven. Skiltet er laget for å sette opp på de kirkene som var valgkirke i 1814, og Hjartdal kirke var ei slik kirke. Her forgikk de første valgene av flere som skulle komme dette året. Dette skal jeg si litt om i dag.
1814 – også av samtiden kalt Miraklenes år! Alt som skjedde dette året var jo som et mirakel! Fra å være et land i krig og nød og ufrihet, til å få en Grunnlov som fastslår at Norge skal være et fritt og udelelig rike. Det er et stort sprang over kort tid.

Men starten på 1814 var ikke fylt med framtidshåp for folk og land. Det var krig og norske menn hadde ligget ute i krigen i årevis. Noen kom hjem, andre ikke. Det var blokade, så den viktige korninnførselen stoppet opp. Det ble umulig å føre varer ut av landet. Transport og salg av tømmer stoppet, det samme gjaldt tørrfiskeksporten som hadde vært stor helt siden middelalderen. Og som om ikke dette var nok, var det flere uår på rad. Verst var 1812. Vi har en beretning fra distriktet her som sier noe om det.
Våren var sein og kald, så de fikk ikke gjort våronn og sådd før st. hans. Da kom det godvær og sommeren var ganske god. Kornet spira og voks, men i slutten av august kom det ei fæl kulde og kornet fraus. Kulda holdt fram og det danna seg is som om det skulle vært innunder jul.
Budskapen lei og dyr dauda. Folk leid, det var matmangel og sult.
Da 1814 kom var ikke skadevirkningene av alt dette bort og folk hadde det vanskelig. Det var barkebrødstider i landet!

Napoleonskrigene går mot slutten og det får store følger for vårt land. I Kielfreden blir Norge av stått til Sverige som krigsbytte. Folk flest visste nok ikke så mye om det storpolitiske spillet som foregikk i Europa, hvor Norge og nordmennene spilte en hovedrolle. De var nok mest opptatt av å holde sulten ute og få det daglige brød på bordet.

Utpå vinteren innkalte den danske prins Christian Fredrik (norsk stattholder) til et stormannsmøte. 21 stormenn møtte prinsen og der blei det beslutta at det skal velges en norsk Riksforsamling som skal utforme en grunnlov og velge konge for den nye norske staten.
Nå starter de første valgene i Norge og etter prinsens instruks, skal folk samles til «bededag» i sognekirkene og der skal de velge valgmenn, som igjen skal møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra sitt amt eller distrikt.
Budskapet nådde også hit til våre bygder og vakte nok sikkert begeistring her som i landet ellers. Folk jublet for at «det gamle herlige Norge igjen fritt og selvstendig skulle ta sin plass blant nasjonenes rekker» og de skulle se seg sjølve som «frie nordmenn»
I Hjartdal var det ekstraordinær bededag fredag 18.mars. Gransherad hørte den gangen inn under Hjartdal sogn, så det kom representanter derfra også. Folk var høgtidsstemte i fin kyrkjestas då de møttest i den nye kyrkja i Hjartdal den marsdagen. I dag skulle voksne og ansvarlige menn i soknet velge to representanter i kirken.
Bededagen startet med salmesang og teksten ble lest. Deretter holdt soknepresten en kraftfull tale og takkebønn ble framsagt.
«For landets frelse fra fientlighetene hittil – samt bøn imod fremdeles fiendlig vold».
Menigheten reiste seg og soknepresten rakte høyre hånd i været, strakte ut tommelen, pekefingeren og langfingeren. Det var tegnet på Den Hellige Ånd.
Så stiller han menigheten spørsmålet: «Sverger dere å hevde Norges frihet og våge liv og blod for det elskede fedreland?» Mennene i kirken hevet også høyre hånd og viste kristentegnet som presten og svarte: «Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord»
Etter at eden var avlagt, fant valgene sted.
Deretter signerte tolv gjeve menn et dokument, der de forsikret at alt hadde gått rett for seg, og at de stod i evig takknemmelighetsgjeld til Christian Fredrik som hadde maket det så velsignet godt til for dem.
Dette dokumentet ligger i Riksarkivet og der kan vi se hvem som ble valgt og hvem som var de gjeve menn som signerte og bekreftet valget. Ordlyden i dokumentet er som følger:
«At sokneprest Johannes Henrik Lind og odelsbonde Gunleik Olsen Bolkesjø, av Hjartdals prestegjeld samtlige almue er utnevnt til å være på menighetens vegne de to valgmenn ved møtet på Fossum jern-verk den 23. mars 1814.

Det var altså Johannes Henrik Lind, sognepresten og Gunleik Olsen Bolkesjø, bonde som skulle reise til Fossum jernverk ved Skien og der velge to representanter fra Bratsberg Amt, som skulle reise til Eidsvoll.

De tolv som signerte valgdokumentet var:

Johannes H. Lind
Mathias Mathiasen Kleppen, lensmann
Ole Kittelsen Dølen
Tosten Torbjørnsen Hovde, medhjelper
Ole Nilsen Åsen, medhjelper
Halvor Høljesen Haave
Thor Bentsen Gutehus
Tarjeir Halvorsen Aabø
Gisle Knutsen Rui, klokker
John Johansen Flatland
Johannes Helgesen Havsten, medhjelper
Gullik Olsen Bolkesjø
Hans Kittelsen Frøland, medhjelper
………………………………………………………………

Etter denne spesielle dagen noterte presten i Hjartal følgende.
I Hierdals kirke fredagen 18de martz
blev holdt en befalet takkefest for landets
frelse fra fiendtlighederne hideltil-
samt bøn-fest imod fremdeles fiendtlig vold m.m.
Hvorda tillige folket blev taget
I eed på at ville forsvare Norges rige. Etc.

Og i dag, to hundre år senere kan vi minnes at disse personene og alle de andre som satt i det samme kirkerommet som vi gjør i dag og var med på å endre Norges historie. Veien var fremdeles lang før nordmennene ble herrer i eget hus, men den var påbegynt.
Hjartdal historielag vil gjerne markere dette ved å gi en gave til kirken. Vi har trykt opp en kopi av dokumentet som finnes i Riksarkivet og fått rammet det inn. Vi vil gjerne at det finner en plass i det nye, fine våpenhuset og her kan alle se det og minnes hvilken viktig hendelse dette var for folk og land.
Jeg vil be lederen i soknerådet; Harald Løkslid om å komme fram og motta gaven fra Hjartdal historielag.

Frå april og fram til sommaren vil historielaget halde åpent for historieinteresserte  på biblioteket kvar onsdag frå kl. 18:00 til ca.20:00.

Her kan ein komme for å prate, diskutere, studere materiell i samlinga og kanskje kikke på bilde.

Medlemmer frå historielaget vil sørge for å låse opp, koke kaffi mv.

Ta gjerne med ting som kan vere av interesse, gjerne også datautstyr, kamera o.l. for ev. kopiering eller anna arbeid på staden.

Vel møtt første gong 2.april!

Hjartdal historielag har sendt dette brevet til kommunen:

Til Hjartdal kommunestyre
v/rådmann Rune Engehult
3692 Sauland

Hjartdal 16.mars 2014

SAK VEDR. FRITAK FOR EIENDOMSSKATT, BYGNINGER SOM HAR HISTORISK VERDI.

Hjartdal historielag har tidligere kommet med et innspill i sak om eiendomsskatt. Da gjaldt det fritak for freda bygninger. Nå ser vi at det kommer en sak om fritak for bygninger av historisk verdi.

Vi vil gjerne få knytte noen kommentarer til dette og håper at vi kan få gjennomslag for de synspunktene vi har i sakens anledning.

Vi har flere flotte freda bygninger i Hjartdalsbygdene. Vi har forstått det slik at disse er blitt fritatt for beskatning. Dette synes vi var en klok beslutning og er glade for at det blei slik. Men det finnes enda flere bygninger av historisk verdi i kommunen. Historielaget er spesiellt opptatt av at disse blir tatt vare på for ettertida. Det er like viktig og like krevende å ta vare på disse husa/tuna som de freda bygningene, og de har også stor historisk verdi. Disse bygningen er som oftest ikke i bruk som bolig eller driftsbygninger, og blir derfor stort sett en utgiftspost for eierne. Vi er bekymret for at når det nå blir enda en utgiftspost ved å eige og ta vare på disse bygningene, vil flere forfalle og i verste fall bli revet.

Som eksempel på slike bygninger kan nevnes hele små gårdsbruk som for eks. Stuvøye i Hjartdal. Her blir ikke husa brukt til boligformål, men eieren tar omsorgsfullt vare på bygninger og inventar og slik presenterer et viktig kulturminne for bygda.

Det finnes mange slike eksempler i alle tre bygdene og eierne fortjener at kommunen verdsetter den innsatsen som de gjør for å gi Hjartdalsbygdene det særpreget de har. Det er dette turister og potensielle hyttebeboere ser etter og det er det som gir oss som bor her identitet og gjør oss stolte av bygdene våre.

Historielaget vil spesiellt nevne Tuddal høfjellshotell når det gjelder historisk viktige  bygninger. Det er en bygning som er viktig ikke bare i kommunal målestokk men i nasjonal sammenheng. Det er i kategorien gamle, tradisjonelle trehotell som Norge må ta vare på. Å ha en slik bygning i kommunen, som også er i drift er helt spesiellt og er verd å sette pris på. For å synliggjøre hvor stor pris Hjartdal setter på den innsatsen som daglig utføres med vedlikehold av denne helt spesielle bygningsmassen som hotellet representerer, bør Tuddal høgfjellshotell fritaes for eiendomsskatt.

Vi ser av saken at kommunestyret kan gi fritak for eiendomsskatt for den type bygninger vi her snakker om, men at fritaket gjelder etter søknad og bare for et år om gangen.

Vi er veldig fornøyd med at det kan gies fritak, men mener at fritaket må være for minst fem år og at søknadsprosessen må være enkel.

Utvelging av objekt som bør få skattefritak må baseres på skjønn. Her kan historielaget være en støttespiller dersom det er interesse for det.

Slik ville det  i denne sammenheng vært et stort pluss for Hjartdal kommune å utarbeide en Kulturminneplan, der slike hus/tun kunne vært registrert.

Det kan også nevnes at Hjartdal historielag har oppretta et fond for å ta vare på kulturminne av ulike slag i kommunen. Vi tenker oss å avertere dette seinere denne våren og oppfordrer da eiere av bl.a. historisk viktige bygninger til å søke støtte fra fondet. Fondet er naturlig nok ikke så stort, men det er ment som en oppmuntring til å ta vare på kulturminner av ulik art, samt stimulere til interesse for emnet blandt kommunens innbyggere.

Dette er en viktig sak for Hjartdal kommune og oss som bor her nå og for ettertida. Vi håper at det blir fatta et vedtak som fører til at forfall reduseres og at man istedet stimulerer til vedlikehald og aller helst, ulik bruk av gamle bygg i kommunen.

For Hjartdal historielag

…………………                            ……………………….

Torkel Hytta                               Torgunn Opsal

Kopi:

Anne Bamle

ordfører Løkslid

gruppeleiarane i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig folkeparti

HHL har sendt dette brevet til kirkevergen og saken ser ut til å ordne seg :

Til Kirkeverge i Hjartdal
.Bjørnstad,

3692 Sauland

VEDR. VALGKIRKE I FORB. MED 1814 JUBILEET.

Vi er blitt kjent med at Riksantikvaren og Riksarkivaren har tilbudt alle kirker i landet, hvor det ble foretatt valg på utsendinger til Eidsvoll i 1814, et fint skilt som dokumenterer hendingen. Hjartdal kirke var en slik kirke.  18.mars i 1814, valgte Hjartdal prestegjeld «tvende Valgmænd», som skulle møte på Fossum ved Skien for å velge utsendinger som skulle representere Bratsberg Amt på Eidsvoll. Dokumentet er bevart med underskrifter og signet.

Vi synes det ville være fint om Hjartdal også kunne få et skilt og ber om at kirkevergen ordner med dette. Skiltet kan settes opp i forbindelse med en gudstjeneste og en markering av jubileet i løpet av dette året.

Historielaget har naturlig nok stor interesse i saken, derfor denne henvendelsen.

Hjartdal 21.febr. 2014

for laget
Torgunn Opsal (sekr.)

Kopi: Hjartdal sokneråd
v/Harald Løkslid