I samband med gudstenesta 17.mai blei ein innramma kopi av valgdokumentet frå 1814 overrekt kyrkja. (Vi har altså ei original valgkyrkje i Hjartdal. Det har ikkje alle bygder!) Torgunn Opsal sto for dette, og her kan du lese talen ho heldt:
Gratulerer med dagen!
Flere har nok lagt merke til at det er kommet opp et fint, blått skilt på kirkeveggen nå i disse dager.
Det er et skilt som er utarbeidet av Riksantikvaren og Riksarkivaren i forbindelse med 200 års jubileet for Grunnloven. Skiltet er laget for å sette opp på de kirkene som var valgkirke i 1814, og Hjartdal kirke var ei slik kirke. Her forgikk de første valgene av flere som skulle komme dette året. Dette skal jeg si litt om i dag.
1814 – også av samtiden kalt Miraklenes år! Alt som skjedde dette året var jo som et mirakel! Fra å være et land i krig og nød og ufrihet, til å få en Grunnlov som fastslår at Norge skal være et fritt og udelelig rike. Det er et stort sprang over kort tid.
Men starten på 1814 var ikke fylt med framtidshåp for folk og land. Det var krig og norske menn hadde ligget ute i krigen i årevis. Noen kom hjem, andre ikke. Det var blokade, så den viktige korninnførselen stoppet opp. Det ble umulig å føre varer ut av landet. Transport og salg av tømmer stoppet, det samme gjaldt tørrfiskeksporten som hadde vært stor helt siden middelalderen. Og som om ikke dette var nok, var det flere uår på rad. Verst var 1812. Vi har en beretning fra distriktet her som sier noe om det.
Våren var sein og kald, så de fikk ikke gjort våronn og sådd før st. hans. Da kom det godvær og sommeren var ganske god. Kornet spira og voks, men i slutten av august kom det ei fæl kulde og kornet fraus. Kulda holdt fram og det danna seg is som om det skulle vært innunder jul.
Budskapen lei og dyr dauda. Folk leid, det var matmangel og sult.
Da 1814 kom var ikke skadevirkningene av alt dette bort og folk hadde det vanskelig. Det var barkebrødstider i landet!
Napoleonskrigene går mot slutten og det får store følger for vårt land. I Kielfreden blir Norge av stått til Sverige som krigsbytte. Folk flest visste nok ikke så mye om det storpolitiske spillet som foregikk i Europa, hvor Norge og nordmennene spilte en hovedrolle. De var nok mest opptatt av å holde sulten ute og få det daglige brød på bordet.
Utpå vinteren innkalte den danske prins Christian Fredrik (norsk stattholder) til et stormannsmøte. 21 stormenn møtte prinsen og der blei det beslutta at det skal velges en norsk Riksforsamling som skal utforme en grunnlov og velge konge for den nye norske staten.
Nå starter de første valgene i Norge og etter prinsens instruks, skal folk samles til «bededag» i sognekirkene og der skal de velge valgmenn, som igjen skal møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra sitt amt eller distrikt.
Budskapet nådde også hit til våre bygder og vakte nok sikkert begeistring her som i landet ellers. Folk jublet for at «det gamle herlige Norge igjen fritt og selvstendig skulle ta sin plass blant nasjonenes rekker» og de skulle se seg sjølve som «frie nordmenn»
I Hjartdal var det ekstraordinær bededag fredag 18.mars. Gransherad hørte den gangen inn under Hjartdal sogn, så det kom representanter derfra også. Folk var høgtidsstemte i fin kyrkjestas då de møttest i den nye kyrkja i Hjartdal den marsdagen. I dag skulle voksne og ansvarlige menn i soknet velge to representanter i kirken.
Bededagen startet med salmesang og teksten ble lest. Deretter holdt soknepresten en kraftfull tale og takkebønn ble framsagt.
«For landets frelse fra fientlighetene hittil – samt bøn imod fremdeles fiendlig vold».
Menigheten reiste seg og soknepresten rakte høyre hånd i været, strakte ut tommelen, pekefingeren og langfingeren. Det var tegnet på Den Hellige Ånd.
Så stiller han menigheten spørsmålet: «Sverger dere å hevde Norges frihet og våge liv og blod for det elskede fedreland?» Mennene i kirken hevet også høyre hånd og viste kristentegnet som presten og svarte: «Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord»
Etter at eden var avlagt, fant valgene sted.
Deretter signerte tolv gjeve menn et dokument, der de forsikret at alt hadde gått rett for seg, og at de stod i evig takknemmelighetsgjeld til Christian Fredrik som hadde maket det så velsignet godt til for dem.
Dette dokumentet ligger i Riksarkivet og der kan vi se hvem som ble valgt og hvem som var de gjeve menn som signerte og bekreftet valget. Ordlyden i dokumentet er som følger:
«At sokneprest Johannes Henrik Lind og odelsbonde Gunleik Olsen Bolkesjø, av Hjartdals prestegjeld samtlige almue er utnevnt til å være på menighetens vegne de to valgmenn ved møtet på Fossum jern-verk den 23. mars 1814.
Det var altså Johannes Henrik Lind, sognepresten og Gunleik Olsen Bolkesjø, bonde som skulle reise til Fossum jernverk ved Skien og der velge to representanter fra Bratsberg Amt, som skulle reise til Eidsvoll.
De tolv som signerte valgdokumentet var:
Johannes H. Lind
Mathias Mathiasen Kleppen, lensmann
Ole Kittelsen Dølen
Tosten Torbjørnsen Hovde, medhjelper
Ole Nilsen Åsen, medhjelper
Halvor Høljesen Haave
Thor Bentsen Gutehus
Tarjeir Halvorsen Aabø
Gisle Knutsen Rui, klokker
John Johansen Flatland
Johannes Helgesen Havsten, medhjelper
Gullik Olsen Bolkesjø
Hans Kittelsen Frøland, medhjelper
………………………………………………………………
Etter denne spesielle dagen noterte presten i Hjartal følgende.
I Hierdals kirke fredagen 18de martz
blev holdt en befalet takkefest for landets
frelse fra fiendtlighederne hideltil-
samt bøn-fest imod fremdeles fiendtlig vold m.m.
Hvorda tillige folket blev taget
I eed på at ville forsvare Norges rige. Etc.
Og i dag, to hundre år senere kan vi minnes at disse personene og alle de andre som satt i det samme kirkerommet som vi gjør i dag og var med på å endre Norges historie. Veien var fremdeles lang før nordmennene ble herrer i eget hus, men den var påbegynt.
Hjartdal historielag vil gjerne markere dette ved å gi en gave til kirken. Vi har trykt opp en kopi av dokumentet som finnes i Riksarkivet og fått rammet det inn. Vi vil gjerne at det finner en plass i det nye, fine våpenhuset og her kan alle se det og minnes hvilken viktig hendelse dette var for folk og land.
Jeg vil be lederen i soknerådet; Harald Løkslid om å komme fram og motta gaven fra Hjartdal historielag.