{"id":694,"date":"2014-05-17T21:43:16","date_gmt":"2014-05-17T19:43:16","guid":{"rendered":"http:\/\/hjartdalhistorielag.no\/?p=694"},"modified":"2014-05-22T00:41:00","modified_gmt":"2014-05-21T22:41:00","slug":"1814-markering-i-hjartdal-kyrkje-17-mai","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/?p=694","title":{"rendered":"1814-markering i Hjartdal kyrkje 17.mai"},"content":{"rendered":"<p style=\"text-align: right;\"><a title=\"1814 sett fr\u00e5 Hjartdal\" href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/?p=532\">Les om 1814 her<\/a>. \u00a0 .<\/p>\n<p>I samband med gudstenesta 17.mai blei ein innramma kopi av valgdokumentet fr\u00e5 1814 overrekt kyrkja. (Vi\u00a0har alts\u00e5 ei original valgkyrkje i Hjartdal. Det har ikkje alle bygder!) Torgunn Opsal sto for dette, og her kan du lese talen ho heldt:<\/p>\n<p><em><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/image-e1400711966823.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-702\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/05\/image-e1400711966823.jpg\" alt=\"image\" width=\"350\" height=\"294\" \/><\/a>Gratulerer med dagen!<\/em><\/p>\n<p><em>Flere har nok lagt merke til at det er kommet opp et fint, bl\u00e5tt skilt p\u00e5 kirkeveggen n\u00e5 i disse dager.<\/em><br \/>\n<em> Det er et skilt som er utarbeidet av Riksantikvaren og Riksarkivaren i forbindelse med 200 \u00e5rs jubileet for Grunnloven. Skiltet er laget for \u00e5 sette opp p\u00e5 de kirkene som var valgkirke i 1814, og Hjartdal kirke var ei slik kirke. Her forgikk de f\u00f8rste valgene av flere som skulle komme dette \u00e5ret. Dette skal jeg si litt om i dag.<\/em><br \/>\n<em> 1814 \u2013 ogs\u00e5 av samtiden kalt Miraklenes \u00e5r! Alt som skjedde dette \u00e5ret var jo som et mirakel! Fra \u00e5 v\u00e6re et land i krig og n\u00f8d og ufrihet, til \u00e5 f\u00e5 en Grunnlov som fastsl\u00e5r at Norge skal v\u00e6re et fritt og udelelig rike. Det er et stort sprang over kort tid.<\/em><\/p>\n<p><em>Men starten p\u00e5 1814 var ikke fylt med framtidsh\u00e5p for folk og land. Det var krig og norske menn hadde ligget ute i krigen i \u00e5revis. Noen kom hjem, andre ikke. Det var blokade, s\u00e5 den viktige korninnf\u00f8rselen stoppet opp. Det ble umulig \u00e5 f\u00f8re varer ut av landet. Transport og salg av t\u00f8mmer stoppet, det samme gjaldt t\u00f8rrfiskeksporten som hadde v\u00e6rt stor helt siden middelalderen. Og som om ikke dette var nok, var det flere u\u00e5r p\u00e5 rad. Verst var 1812. Vi har en beretning fra distriktet her som sier noe om det.<\/em><br \/>\n<em> V\u00e5ren var sein og kald, s\u00e5 de fikk ikke gjort v\u00e5ronn og s\u00e5dd f\u00f8r st. hans. Da kom det godv\u00e6r og sommeren var ganske god. Kornet spira og voks, men i slutten av august kom det ei f\u00e6l kulde og kornet fraus. Kulda holdt fram og det danna seg is som om det skulle v\u00e6rt innunder jul.<\/em><br \/>\n<em> Budskapen lei og dyr dauda. Folk leid, det var matmangel og sult.<\/em><br \/>\n<em> Da 1814 kom var ikke skadevirkningene av alt dette bort og folk hadde det vanskelig. Det var barkebr\u00f8dstider i landet!<\/em><\/p>\n<p><em>Napoleonskrigene g\u00e5r mot slutten og det f\u00e5r store f\u00f8lger for v\u00e5rt land. I Kielfreden blir Norge av st\u00e5tt til Sverige som krigsbytte. Folk flest visste nok ikke s\u00e5 mye om det storpolitiske spillet som foregikk i Europa, hvor Norge og nordmennene spilte en hovedrolle. De var nok mest opptatt av \u00e5 holde sulten ute og f\u00e5 det daglige br\u00f8d p\u00e5 bordet.<\/em><\/p>\n<p><em>Utp\u00e5 vinteren innkalte den danske prins Christian Fredrik (norsk stattholder) til et stormannsm\u00f8te. 21 stormenn m\u00f8tte prinsen og der blei det beslutta at det skal velges en norsk Riksforsamling som skal utforme en grunnlov og velge konge for den nye norske staten.<\/em><br \/>\n<em> N\u00e5 starter de f\u00f8rste valgene i Norge og etter prinsens instruks, skal folk samles til \u00abbededag\u00bb i sognekirkene og der skal de velge valgmenn, som igjen skal m\u00f8tes for \u00e5 utpeke representanter til Riksforsamlingen fra sitt amt eller distrikt.<\/em><br \/>\n<em> Budskapet n\u00e5dde ogs\u00e5 hit til v\u00e5re bygder og vakte nok sikkert begeistring her som i landet ellers. Folk jublet for at \u00abdet gamle herlige Norge igjen fritt og selvstendig skulle ta sin plass blant nasjonenes rekker\u00bb og de skulle se seg sj\u00f8lve som \u00abfrie nordmenn\u00bb<\/em><br \/>\n<em> I Hjartdal var det ekstraordin\u00e6r bededag fredag 18.mars. Gransherad h\u00f8rte den gangen inn under Hjartdal sogn, s\u00e5 det kom representanter derfra ogs\u00e5. Folk var h\u00f8gtidsstemte i fin kyrkjestas d\u00e5 de m\u00f8ttest i den nye kyrkja i Hjartdal den marsdagen. I dag skulle voksne og ansvarlige menn i soknet velge to representanter i kirken.<\/em><br \/>\n<em> Bededagen startet med salmesang og teksten ble lest. Deretter holdt soknepresten en kraftfull tale og takkeb\u00f8nn ble framsagt.<\/em><br \/>\n<em> \u00abFor landets frelse fra fientlighetene hittil \u2013 samt b\u00f8n imod fremdeles fiendlig vold\u00bb.<\/em><br \/>\n<em> Menigheten reiste seg og soknepresten rakte h\u00f8yre h\u00e5nd i v\u00e6ret, strakte ut tommelen, pekefingeren og langfingeren. Det var tegnet p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd.<\/em><br \/>\n<em> S\u00e5 stiller han menigheten sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abSverger dere \u00e5 hevde Norges frihet og v\u00e5ge liv og blod for det elskede fedreland?\u00bb Mennene i kirken hevet ogs\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd og viste kristentegnet som presten og svarte: \u00abDet sverger vi s\u00e5 sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord\u00bb<\/em><br \/>\n<em> Etter at eden var avlagt, fant valgene sted.<\/em><br \/>\n<em> Deretter signerte tolv gjeve menn et dokument, der de forsikret at alt hadde g\u00e5tt rett for seg, og at de stod i evig takknemmelighetsgjeld til Christian Fredrik som hadde maket det s\u00e5 velsignet godt til for dem.<\/em><br \/>\n<em> Dette dokumentet ligger i Riksarkivet og der kan vi se hvem som ble valgt og hvem som var de gjeve menn som signerte og bekreftet valget. Ordlyden i dokumentet er som f\u00f8lger:<\/em><br \/>\n<em> \u00abAt sokneprest Johannes Henrik Lind og odelsbonde Gunleik Olsen Bolkesj\u00f8, av Hjartdals prestegjeld samtlige almue er utnevnt til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 menighetens vegne de to valgmenn ved m\u00f8tet p\u00e5 Fossum jern-verk den 23. mars 1814.<\/em><\/p>\n<p><em>Det var alts\u00e5 Johannes Henrik Lind, sognepresten og Gunleik Olsen Bolkesj\u00f8, bonde som skulle reise til Fossum jernverk ved Skien og der velge to representanter fra Bratsberg Amt, som skulle reise til Eidsvoll.<\/em><\/p>\n<p><em>De tolv som signerte valgdokumentet var:<\/em><\/p>\n<p><em>Johannes H. Lind<\/em><br \/>\n<em> Mathias Mathiasen Kleppen, lensmann<\/em><br \/>\n<em> Ole Kittelsen D\u00f8len<\/em><br \/>\n<em> Tosten Torbj\u00f8rnsen Hovde, medhjelper<\/em><br \/>\n<em> Ole Nilsen \u00c5sen, medhjelper<\/em><br \/>\n<em> Halvor H\u00f8ljesen Haave<\/em><br \/>\n<em> Thor Bentsen Gutehus<\/em><br \/>\n<em> Tarjeir Halvorsen Aab\u00f8<\/em><br \/>\n<em> Gisle Knutsen Rui, klokker<\/em><br \/>\n<em> John Johansen Flatland<\/em><br \/>\n<em> Johannes Helgesen Havsten, medhjelper<\/em><br \/>\n<em> Gullik Olsen Bolkesj\u00f8<\/em><br \/>\n<em> Hans Kittelsen Fr\u00f8land, medhjelper<\/em><br \/>\n<em> \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026<\/em><\/p>\n<p><em>Etter denne spesielle dagen noterte presten i Hjartal f\u00f8lgende.<\/em><br \/>\n<em> I Hierdals kirke fredagen 18de martz<\/em><br \/>\n<em> blev holdt en befalet takkefest for landets<\/em><br \/>\n<em> frelse fra fiendtlighederne hideltil-<\/em><br \/>\n<em> samt b\u00f8n-fest imod fremdeles fiendtlig vold m.m.<\/em><br \/>\n<em> Hvorda tillige folket blev taget<\/em><br \/>\n<em> I eed p\u00e5 at ville forsvare Norges rige. Etc.<\/em><\/p>\n<p><em>Og i dag, to hundre \u00e5r senere kan vi minnes at disse personene og alle de andre som satt i det samme kirkerommet som vi gj\u00f8r i dag og var med p\u00e5 \u00e5 endre Norges historie. Veien var fremdeles lang f\u00f8r nordmennene ble herrer i eget hus, men den var p\u00e5begynt.<\/em><br \/>\n<em> Hjartdal historielag vil gjerne markere dette ved \u00e5 gi en gave til kirken. Vi har trykt opp en kopi av dokumentet som finnes i Riksarkivet og f\u00e5tt rammet det inn. Vi vil gjerne at det finner en plass i det nye, fine v\u00e5penhuset og her kan alle se det og minnes hvilken viktig hendelse dette var for folk og land.<\/em><br \/>\n<em> Jeg vil be lederen i sokner\u00e5det; Harald L\u00f8kslid om \u00e5 komme fram og motta gaven fra Hjartdal historielag.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Les om 1814 her. \u00a0 . I samband med gudstenesta 17.mai blei ein innramma kopi av valgdokumentet fr\u00e5 1814 overrekt kyrkja. (Vi\u00a0har alts\u00e5 ei original valgkyrkje i Hjartdal. Det har ikkje alle bygder!) Torgunn Opsal sto for dette, og her kan du lese talen ho heldt: Gratulerer med dagen! Flere har nok lagt merke til &hellip; <a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/?p=694\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">1814-markering i Hjartdal kyrkje 17.mai<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-694","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-administrasjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/694","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=694"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/694\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":706,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/694\/revisions\/706"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=694"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=694"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=694"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}