{"id":88,"date":"2013-07-13T21:52:03","date_gmt":"2013-07-13T19:52:03","guid":{"rendered":"http:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/?page_id=88"},"modified":"2025-05-31T10:06:09","modified_gmt":"2025-05-31T08:06:09","slug":"den-tidlege-utvandringa-fra-aust-telemark-til-usa","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/?page_id=88","title":{"rendered":"Den tidlege utvandringa fr\u00e5 Aust-Telemark til USA"},"content":{"rendered":"<p align=\"left\"><em>av Leif Skoje<\/em><\/p>\n<div align=\"center\">\n<h2 style=\"text-align: left;\">Innhald:<\/h2>\n<ul>\n<li style=\"text-align: left;\">Dei f\u00f8rste vestlendingane utvandra i 1825<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Gunhild Olsdatter og utvandringa fr\u00e5 indre austlandet<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Den f\u00f8rste tudd\u00f8l og hedd\u00f8l reiser<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Det store utvandrings\u00e5ret 1839<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Luraas-f\u00f8lget<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Dei f\u00f8rste fr\u00e5 Gransherad<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">1841 &#8211; \u00e5ret da saulendingane kom<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Meir om Muskego<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Halvor Nelson Lonar og Muskegokyrkja<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Katastrofale helsetilh\u00f8ve<\/li>\n<li style=\"text-align: left;\">Bakgrunnen for utvandringa<\/li>\n<\/ul>\n<div>\n<h6 align=\"left\">Denne oversikten over den tidlegaste utvandringa fr\u00e5 Aust-Telemark bygger delvis p\u00e5 eit par av artiklane i boka <em>&#8230;for at finde en blidere Skjebne<\/em>\u00a0som kom i samband med utvandringsjubileet i Hjartdal i 1989. Meir er blitt kjent, og meir har blitt utgjeve sidan den tid, og ny kunnskap har gjort at enkelte opplysningar m\u00e5 rettast opp. Det viktigaste er at professor Gerhard B. Naeseth (1913-1994) har gitt ut ein fullstendig oversikt over alle norske utvandrarar fr\u00e5 1825 til 1850. Nytt i denne artikkelen er det ogs\u00e5 at det er tatt med ein del om gransheringar og hedd\u00f8lar som emigrerte i dei f\u00f8rste \u00e5ra.<\/h6>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">At folk fr\u00e5 fjordane p\u00e5 S\u00f8rvestlandet var tidlegast ute med \u00e5 emigrere til Amerika, skal vi heile tida vere klar over. Utan \u00e5 redusere deira pionerinnsats, m\u00e5 vi fr\u00e5 v\u00e5r st\u00e5stad likevel kunne seia at desse hadde eit betre utgangspunkt med mykje st\u00f8rre tradisjonar og kunnkapar n\u00e5r det galt skip og sj\u00f8reiser.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">N\u00e5r vi skal ta for oss den tidlegaste utvandringa fr\u00e5 det indre av Norge, ser vi straks at denne hadde sitt kjerneomr\u00e5de i \u00d8vre Telemark og Numedal. Her kom dei fr\u00e5, pionerane som fann det nye landet f\u00f8r folk fr\u00e5 b\u00e5de sentrale austlandsbygder, dei store dalane og til og med meir kystn\u00e6re strok p\u00e5 s\u00f8rlandet, i Tr\u00f8ndelag og i Nordnorge. Tinn var f\u00f8rst ute, men dette er fors\u00e5vidt velkjent, derfor skal vi her legge vekt p\u00e5 nabobygdene i s\u00f8r.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">At nokre av nabobygdene til Tinn &#8211; Tuddal, Gransherad, Hovin og Heddal f\u00e5r ei viss sporadisk utvandring dei same \u00e5ra, er noks\u00e5 naturleg. Det som krev ei n\u00e6rmare p\u00e5peiking er at Hjartdal og anneks-sognet Sauland hadde omlag like stor utvandring som Tinn desse f\u00f8rste \u00e5ra. Og kvar er samanhengen mellom dei mange hjartd\u00f8lar og dei mange tinnd\u00f8lar (Luraasf\u00f8lget) som reiste i 1839? Fullstendige svar kan vi ikkje love&#8230;<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Men la oss sj\u00e5 p\u00e5 historia fr\u00e5 begynnelsen:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Dei f\u00f8rste vestlendingane utvandra i 1825<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Vi reknar 1825 som \u00e5rstalet for den f\u00f8rste utvandringa fr\u00e5 Noreg til USA. Det var da at sluppen &laquo;Restauration&raquo; la ut fr\u00e5 Stavanger med 52 barn og vaksne fr\u00e5 distrikta deromkring. Leiaren heitte Lars Larson Geilane. Han hadde vore krigsfange i England under napoleonskrigane. Der hadde han blitt kvekar. Seinare kom ei gruppe rogalendingar til \u00e5 bli med i denne sekta. Og om det ikkje var direkte religi\u00f8s forf\u00f8lging som fekk desse til \u00e5 reise til Amerika, s\u00e5 er det klart at dei ikkje var velsette hos styresmaktene og den offisielle kyrkja. Og kunnskapen om det frie Amerika, som alt p\u00e5 denne tid var utbreidd p\u00e5 Vestlandet, gjorde at utvandring var beste utvegen.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Dei reiste ikkje heilt p\u00e5 lykke og fromme. Nokre \u00e5r f\u00f8r hadde dei sendt folk til Amerika for \u00e5 unders\u00f8ke tilh\u00f8va. F\u00f8rst og fremst var dette Klein eller Klemet Pederson Hesthammer. Seinare blei han nok betre kjent under namnet Cleng Peerson. P\u00e5 grunn av denne reisa og mykje annan aktivitet i ulike delar av USA, har han sidan blitt sett p\u00e5 som den norske utvandringas grunnleggar. Cleng Peerson f\u00f8rde f\u00f8lget fr\u00e5 &laquo;Restauration&raquo; f\u00f8rst til Kendall ved Ontariosj\u00f8en i staten New York. Seinare fekk han dei fleste til \u00e5 flytte til Fox River s\u00f8rvest for Chicago i Illinois. Med dette var ruta lagt for den store norske utvandringa til midtveststatane i USA.<a name=\"aust\"><\/a><\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Gunhild Olsdatter og utvandringa fr\u00e5 indre austlandet<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">N\u00e5 starta ikkje denne Rogalandsgruppa noko plutseleg ras av utvandring. Det tok 10-15 \u00e5r f\u00f8r det blei noko st\u00f8rre oppf\u00f8lging. Nokre f\u00e5 er registrerte i \u00e5ra mellom 1825 og 1836, da det reiste det eit st\u00f8rre f\u00f8lge fr\u00e5 Rogaland, leia av Knut Andersen Slogvig. Han agiterte for utvandring gjennom brev heim. Folka hans slo seg ogs\u00e5 ned i Fox River.<\/p>\n<p align=\"left\">Her m\u00e5 nemnast ei tuddalsjente &#8211; Gunhild Olsdatter Gras\u00e5sen, (f.1794). Familien hennar kom til \u00e5 flytte fr\u00e5 Tuddal til Vestlandet. Der var arbeid \u00e5 f\u00e5, helst innan fisket. Kort fortalt kom ho i kontakt med kvekarmilj\u00f8et, blei gift med ein sentral person der, og reiste saman med nokre av desse i 1831. Dermed er tuddalsjenta den f\u00f8rste emigranten fr\u00e5 Austlandet i det heile. Tradisjonelt s\u00e5 regnar vi Johannes Pedersen Nordboe fra Gudbrandsdalen, ein kjend brevskrivar og f\u00f8rgangsperson i utvandringa, som den f\u00f8rste fr\u00e5 Austlandet, men han reiste ikkje f\u00f8r \u00e5ret etter Gunhild.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\"><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/o-nattestad.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-480 alignright\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/o-nattestad-205x300.jpg\" alt=\"o-nattestad\" width=\"205\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/o-nattestad-205x300.jpg 205w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/o-nattestad-700x1024.jpg 700w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/o-nattestad.jpg 813w\" sizes=\"auto, (max-width: 205px) 100vw, 205px\" \/><\/a>Rykta om den nye framtida i vest tok til \u00e5 breie seg. Vi veit at Gunhild Olsdatter var attende i Hjartdal ein tur rundt 1827. Det er ikkje utenkeleg at ho alt da kunne dele kunnskap om dei nye mulighetane som opna seg for rogalendingane. Den offisielle norgeshistoria kjenner ikkje til Gunhild, men fortel om <span style=\"font-size: revert;\">dei to br\u00f8rne Ole og Anstein Nattestad fr\u00e5 Veggli i Numedal som godt utp\u00e5 1830-talet dreiv p\u00e5 Vestlandet med sauehandel. Da fekk desse h\u00f8yre\u00a0<\/span><span style=\"font-size: revert;\"> om amerikautvandringa. Dei hadde mellom anna f\u00e5tt lese brev fr\u00e5 amerikafararar, og dermed hadde interessa for den nye verda blitt vekt. H.H.Einung skriv p\u00e5 sitt klangfulle dialektprega landsm\u00e5l i <em>Tinnsoga I<\/em> s.482 om numed\u00f8lane som reiste gjennom Tinn:<\/span><\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&laquo;&#8230; Desse [vestlendingane] skrepte uhorveleg taa landet, og numed\u00f8lane [Ole og Anstein m.fl.] blei forvitne og grov og spurde, og da dei fekk greide paa at det alt neste aar skulde fara ein Amerika-baat fraa Stavanger, for dei heim for aa bu seg til reis.<\/p>\n<\/div>\n<div style=\"padding-left: 30px;\">\n<p align=\"left\">&#8230; Desse tri karane kom p\u00e5 ski over fjellet fraa Numedal og til Luraas-Rue i Austbygdi. Som rimeleg blei dei mykje atgaadde, folk spaadde del ilde og sa at dei kunde likso godt hengje seg upp i eit tre, &laquo;saa slapp de en v\u00e6rre skj\u00e6bne&raquo;. Men folket i Rue tenkte ikkje so. Dei bad numed\u00f8lane skrive naar dei hadde fenge seg bustad der burte. Dei so gjorde og rosa umaateleg landet og tilh\u00f8vi. Dette gav st\u00f8yten til, at dei fyrste tinnd\u00f8lar budde seg til reis vaaren 1837.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Dette er den ytre grunnen til det f\u00f8rste utvandrarf\u00f8lget fr\u00e5 \u00f8vre Telemark (Rue-f\u00f8lget). Sj\u00f8lvsagt er det mange underliggande tilh\u00f8ve som ein historikar kunne ta for seg. At desse tinnd\u00f8lane var s\u00e6rleg disponert for eit oppbrot, er heilt klart. Ei grundig analyse av dette kan lesast i boka <em>Tinns emigrasjons-historie<\/em>\u00a0av Andres A. Svalestuen (Universitetsforlaget 1972). Mange av opplysningane i den boka kan ogs\u00e5 gjelde for Hjartdal.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Svalestuen skriv om avreisa til Rue-f\u00f8lget, det aller f\u00f8rste fr\u00e5 Tinn:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; En v\u00e5rdag i 1837, &#8211; n\u00e6rmere bestemt den 17. mai, hadde en st\u00f8rre menneskemengde samlet seg p\u00e5 Sandvinlandet ved Tinnsj\u00f8 i Atr\u00e5 hovedsogn i Tinn. Rosemalte kister, nistebommer; klesbylter og mye annet utstyr var lastet omhord i en fl\u00e5te av f\u00f8ringsprammer. Noe usedvanlig var p\u00e5 ferde. B\u00e5de prest og lensmann hadde m\u00f8tt opp. Det var noe definitivt i de alvorsfylte avskjedshilsener. Prost Schive talte formanende ord. Tradisjonen forteller at han ogs\u00e5 lot falle kritiske ord. Snart satte de fullastede prammene seg i hevegelse s\u00f8rover den tre og en halv mil lange Tinnsj\u00f8. Det var f\u00f8rste etappe p\u00e5 en lang og besv\u00e6rlig reise over land og osean til den nye verden. Denne fortroppen av emigranter slo seg ned i Fox River settlementet i Illinois &#8230;<\/p>\n<h2 style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">Den f\u00f8rste Tudd\u00f8l og Hedd\u00f8l reiser\u00a0<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<figure id=\"attachment_484\" aria-describedby=\"caption-attachment-484\" style=\"width: 185px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/ojh2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-484 \" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/ojh2-264x300.jpg\" alt=\"ojh2\" width=\"185\" height=\"210\" srcset=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/ojh2-264x300.jpg 264w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/ojh2-904x1024.jpg 904w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/ojh2.jpg 1334w\" sizes=\"auto, (max-width: 185px) 100vw, 185px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-484\" class=\"wp-caption-text\">O.J.Hovde<\/figcaption><\/figure>\n<p align=\"left\">\u00c5ret 1838 er g\u00e5tefullt, med lite skrive, men det emigrerte i f\u00f8lge Professor Naeseth 48 personar. Dette var stort sett Vossingar og nokre her fr\u00e5 distriktet. Tudd\u00f8len Ole Johnsen Hovde (Landsverk) reiser med b\u00e5ten Republick fr\u00e5 G\u00f8teborg til New York, og det er bare han og nokre aust-telemarkingar og numed\u00f8lar med p\u00e5 den turen. Hedd\u00f8len Mathias Thorsen Traaserud med kona Ingeborg Olsdatter Aase og barna Thor, Bergit og Ingeborg er registrerte som emigrantar i 1838, men vi veit ikkje meir om dei.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Men det skjer noko anna viktig i distriktet sommaren 1838. Fr\u00e5 Rue-emigrantane kjem det brev som blir grundig studert av mange fleir enn adressatane. Og til manges store overrasking kjem Ansten Nattestad heimatt i god behold, og gjetordet om dette g\u00e5r ut over bygdene. Truleg er ogs\u00e5 Ole Nattestad heime att seinare mot vinteren. Folk reiser opp til 20 mil for \u00e5 h\u00f8yre Anstein fortelje om dei nye framtidsmulighetene. Han har til og med med seg manuskriptet til ei lita bok om forholda i Amerika. Denne gjev han ut heime. <span style=\"font-size: revert;\">Det er vel truleg her vi har forklaringa p\u00e5 utvandringa fr\u00e5 Hjartdal og grannebygdene \u00e5ret etter. Det sp\u00f8rs ogs\u00e5 om ikkje enkeltpersonen Ole Johnsen fr\u00e5 Tuddal og Traaserudfamilien fr\u00e5 Heddal rett og slett bestemde seg fort, og derfor kom seg med ein b\u00e5t alt samme sommaren<\/span><\/p>\n<p align=\"left\"><a name=\"detstore\"><\/a><\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Det store utvandrings\u00e5ret 1839<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Men \u00e5ret 1839 blir det stor utvandrings\u00e5ret med 415 registrerte. Vossingar og andre vestlendingar er talrike, men p\u00e5 b\u00e5ten Clarissa Andrews som kom til Boston 20 juli, varogs\u00e5 familien Halvor Jonsen Lia og Aslaug Olsdatter S\u00e6rsland fr\u00e5 Hjartdal med s\u00f8nnene Jon og Ole. I tillegg kom seljordingen Halvor Vetleson Dalen og eit par fr\u00e5 Rollag i Numedal og nokre tinnd\u00f8lar. Desse slo seg truleg ned i Fox River som framleis var mest vanleg.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">S\u00e5 p\u00e5 ettersommaren kjem det mange fleire. S\u00e6rleg to store grupper fekk mykje \u00e5 seie for den vidare historia. Den eine kjem f\u00f8rst og fremst med b\u00e5ten Emilie fr\u00e5 G\u00f8teborg til New York og best\u00e5r av numed\u00f8lar leia av Nattestadbr\u00f8rne. Dei sl\u00e5r seg ned rett nordafor grensa til Wisconsin p\u00e5 Jefferson Prairie-settlementet som Ole hadde grunnlagt sommaren \u00e5ret f\u00f8r medan Ansten var heime. Den andre gruppa er f\u00f8lget til Jon Nilson Luraas p\u00e5 skipet Venice.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Luraas-f\u00f8lget<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">I <em>Telesoga<\/em>, (eit blad utgjeve i Amerika om og for telemarkingar) les vi om reisa til Luraas-f\u00f8lget:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; Dette fylgje siglde fraa Skien den 17de Mai til G\u00f8teborg. Her fekk dei tinga Skipsrom yvi Have til Boston med ein Amerikaner som laag der og tok inn J\u00f8nlast. Fragti var 42 Norske Daler for kvar. Det tok 9 Vikur yvi havet, men dei kom v\u00e6l fram. Fraa Boston gjekk dei um New-York til Buffalo, og her fann dei ein Kaptein, som tok paa seg aa fragte dei yvi Innsj\u00f8ane til Millwaukee. Skipet hans var ein elendig Farkost som varr lasta med Krut. De lek som ein Sil, og tvo Gonger heldt dei paa aa forlise paa dei 3 Vikune de tok dei aa kome til Milwaukee. Ei Kjering blei skjult overbord og kom burt. No var det 17 Vikur fraa dei reiste, fraa Skien &#8230;<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">I Boston blei desse telemarkingane lagt godt merke til. Flokkar av byfolk samla seg for \u00e5 sj\u00e5, og dei blei sv\u00e6rt overraska over at desse som kom s\u00e5 langt nordfr\u00e5 s\u00e5g ut som vanlege menneske. Sj\u00f8lvsagt var spr\u00e5k, klede og skikkar annleis, men byfolka hadde venta seg at nordmenn skulle vere skinnkledde og ete r\u00e5tt kj\u00f8t og drikke tranolje som eskimoar.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Etter den lange ferda over havet med seglskip var alts\u00e5 reisa langt fr\u00e5 over. Som vi ser gjekk vegen vidare fr\u00e5 New York opp den store Hudson River til byen Albany. Herifr\u00e5 hadde det i 1825 blitt \u00e5pna ein kanal p\u00e5 58 norske mil gjennom dei Appalchiske fjella til Buffalo ved Eriesj\u00f8en. Her gjekk reisa med kanalb\u00e5tar dregne av hestar. B\u00e5tane var sm\u00e5 og overfyllte, og reisem\u00e5ten var sv\u00e6rt ubehageleg. Fr\u00e5 Buffalo var det s\u00e5 om \u00e5 gjere \u00e5 skaffe seg skipsplass gjennom dei store sj\u00f8ane.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">M\u00e5let for reisa til Lur\u00e5sf\u00f8lget var den vesle handelsstaden Chicago (ogs\u00e5 eit indiansk stadnamn), lengst s\u00f8r ved Michigansj\u00f8en. I n\u00e6rleiken hadde dei f\u00f8rste tinnd\u00f8lane busett seg ved ei elv som heitte Fox-River. Av ein eller annan grunn kom Luraas-f\u00f8lget til \u00e5 stoppe litt lenger nord, der det heitte Milwaukee. F\u00f8lget kom dit i september 1839. Dei hadde visstnok ein dansk vegvisar og tolk med seg, men han drukna i sj\u00f8en ved Milwaukee medan dei var der. Dette gjorde dei nok meir til offer for tilfeldige &laquo;r\u00e5dgjevarar&raquo;. I Tinnsoga st\u00e5r det slik s.484:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">Kj\u00f8pmennene i Milwaukee skyna at desse sterke nykommarane kunne dyrke upp landet kring byen, og talde dei til \u00e5 sl\u00e5 seg ned der; Soleis kom ein deil tinnd\u00f8lar til \u00e5 taka bustad ved Lake Muskego, 5 mil sud for Milwaukee &#8230;<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Det finst ogs\u00e5 ei utbrodering av historia der det blir fortalt at mennene i &laquo;byen&raquo; viste nykommarane to menn: Den eine s\u00e5g sjuk og sv\u00e6rt mager ut, og den andre var heller kraftig og velf\u00f8dd. S\u00e5 sa dei at den f\u00f8rste hadde budd ei stund i Fox River i Illinois, der telemarkingane eigentleg hadde tenkt seg. Den andre, sa dei, han budde i Wisconsin.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Denne siste versjonen er kanskje meir morosam enn sann, men han fortel oss at nykommarar bare m\u00e5tte vurdere dei r\u00e5da som var \u00e5 f\u00e5 og h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 velge og stole p\u00e5 dei rette. Mange blei lurt.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">F\u00f8lget sette kursen mot s\u00f8rvest, og vegen gjekk gjennom skog og over \u00e5pne sletter der det var overflod av frodig gras. Dette fekk dei til \u00e5 vente seg god jord. Og den n\u00e6rmaste plassen der jorda enda ikkje var oppteken, var alts\u00e5 ved den vesle innsj\u00f8en Lake Muskego, i Waukesha county. (County er ei administrativ og geografisk inndeling av ein delstat, mindre enn eit norsk fylke, men st\u00f8rre enn ein vanleg kommune.) Folket var sv\u00e6rt optimistiske da dei m\u00f8tte dette omr\u00e5det. Der var fisk i sj\u00f8en og nok av vilt i skogen, s\u00e5 dermed var saka klar. Dei registrerte seg og betalte landet med $ I.25 pr acre (I acre er litt over 4 da) Dette var f\u00f8r &laquo;The Homestead Act&raquo;, lova som i 1862 gav nykomarane landet s\u00e5 og seie gratis, men det var likevel utruleg billig.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Dersom ein s\u00f8ker kunnskap om utvandringa rundt 1840, s\u00e5 vil ein i mest all litteratur kome til denne staden med det indianske namnet Muskego. Mange av dei f\u00f8rste austtelemarkingane som utvandra, og mange andre, slo seg ned der, i alle fall for ei stund. Om det er vanskeleg \u00e5 spore opp detaljar om livet til namngjevne enkeltpersonar, s\u00e5 kan vi ved hjelp av mykje litteratur om Muskego i alle fall finne ut ein god del om kva som m\u00f8tte dei i det nye landet, etter m\u00e5nader med reising over hav, land, kanalar og store innsj\u00f8ar.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Det er Luraasf\u00f8lget som m\u00e5 ta b\u00e5de \u00e6ra og skylda for at dette blei eit s\u00e5 viktig settlement. Og vi skal komme attende til dette seinare.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Dei andre hjartd\u00f8lane fr\u00e5 1839<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Da b\u00e5ten Venice kom fr\u00e5 G\u00f8teborg til Boston med Luraas-f\u00f8lget, var det ogs\u00e5 med to hjartdalsfamiliar: Ole Olsen Train med kona Anne Anundsdatter Aakre og d\u00f8trene Anne og Torgun slo seg av ein eller annan grunn f\u00f8rst ned rett s\u00f8r for Jefferson Prairie, der numed\u00f8lane var. Og Paul Hansen Dalene med kona Asloug Christiansdatter Funer og d\u00f8trene Anne, Ragnhild, Bergith og Asloug blei f\u00f8rst verande i staten Michigan f\u00f8r dei seinare flytte til &laquo;norske&raquo; trakter i Wisconsin.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Men det kjem fleire Hjartd\u00f8lar dette \u00e5ret. Saman med nokre numed\u00f8lar p\u00e5 skipet George i september kjem Johannes Torkildsen Bergsland (Flatland) med kona Gunlaug Gunleksdatter Fossejord. Og barna Torkild, Anne, Aslaug og Margit. Dei finn seg truleg til rette i Grundy county n\u00e6r Fox River.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ein Yngre kar fr\u00e5 Hjartdal, S\u00f8ren Olsen Midtb\u00f8 veit vi ogs\u00e5 kom i 1839. Vi veit ikkje kva skip han kom med, men han har truleg komme seg til Muskego for seinare enda han i Winnebago lenger nord i Wisconsin, og dei fleste kom dit etter eit f\u00f8rebels opphald i Muskego. Det same gjeld truleg Hans Hansen Dahlen og Ragnhild Gunleksdatter Haugeberg (Gjuv). Sonen Hans blei seinare med i borgarkrigen. I tillegg hadde dei dottera Anne og ein son til.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Hans Olsen Aslaugberg og Gunhild Gunleksdatter Aslaugberg med barna Aslaug og Ole er det ukjent korleis kom og kor dei slo seg ned. Det same gjeld sonen til kyrkjebyggaren Halvor H\u00f8gkasin, Halvor Halvorsen H\u00f8gkasin. Han og kona Anne Olsdatter Berge (Lappebakke), hadde med seg barna Halvor, Gunlek og Ole. Ein kan bare spekulere p\u00e5 kva som skjedde med desse. Kanskje blei dei offer for nokre av dei mange farar som f\u00f8lgde med ei slik reise. Eller kanskje gjorde tilfelle at dei kom til andre stader i Amerika enn der vi har kjelder fr\u00e5. Snekkarevnene til Halvor H\u00f8gkasin var det sikkert god bruk for overalt i landet p\u00e5 den tida.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Ein Hedd\u00f8l skapte ei framtid for seg sj\u00f8lv og andre<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Den unge hedd\u00f8len, Niels Johnsen Kaasa f.1818, var med i Luraasf\u00f8lget. Det ser ut til at han blei i Milwaukee og tok seg arbeid f\u00f8rste \u00e5ret f\u00f8r han kom etter dei andre til Muskego. Dette var ein kar med store evner, og han var nok ei leiartype. Ti \u00e5r seinare, i 1850 drog han med eit f\u00f8lge p\u00e5 12 familiar vestover til Iowa. Der stifta han eit nytt settlement, Washington Prairie i Winneshiek county. Seinare blei han metodistprest I byen Decorah som grodde fram der. I dag har byen det mest kjende norske museum i USA &#8211; Vesterheim, og det store Luther College.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Dei f\u00f8rste fr\u00e5 Gransherad<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Den f\u00f8rste gransheringen som drog til Amerika var ei knapt 24 \u00e5r gamal jente som var med Luraasf\u00f8lget p\u00e5 &laquo;Venice&raquo;, ho heitte Gjertrud Samuelsdatter Lisland. Ho var f\u00f8dd i Busnes, men hadde flytt til Tinn f\u00f8r reisa. Om ho kom vel fram, skulle ho ha vore med og grunnlagt Muskego, men vi finn ikkje fleir spor etter henne i kjeldene.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Dei f\u00f8rste som drog direkte fr\u00e5 Gransherad, er mellom dei 1839-emigrantane vi ikkje kjenner reisem\u00e5ten til. Det var Halvor Christiansen Bresvold med kona Ragnhild Kittilsdatter B\u00f8en og barna Christian og Thone. Resten av historia deira veit vi ikkje. Far til Halvor var milit\u00e6r og hadde slekta og namnet fr\u00e5 Stange p\u00e5 Hedemarken. Han hadde sl\u00e5tt seg ned i Gransherad og fekk ei stor slekt etter seg gjennom resten av barneflokken som blei heime. Merkeleg er det at Halvor, eldstesonen, reiser. Men det kom kanskje av at p\u00e5 garden Jore, der dei budde, var det ein del ugreie i eigedomsforholda i den tida. Halvor f\u00e5r forresten sk\u00f8yte p\u00e5 garden Bakka, ein del av Jore, i 1866, men vi h\u00f8yrer ikkje om at han har komme heimatt, og garden blir overf\u00f8rt til andre. Det ligg nok ein lang historie bak desse f\u00e5 dokumenterte opplysningane om Halvor Bresvold.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">F\u00f8rst i 1842 reiste fleire gransheringar, og da reiste mange. Fram til 1926 kom det til \u00e5 utvandre 458 personar if\u00f8lge Gransheradsoga. Kor mange etterkommarar tru desse har i USA?<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">1840<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">I 1840 var det bare eit emigrantskip \u00e5 rekne med fr\u00e5 Norge. Det var igjen Emilie &#8211; fr\u00e5 G\u00f8teborg til New York. Ein stor Hjartdalsfamilie var med. Det var Anund Johannesen Uvaas med kona Aslaug Haraldsdatter Tveiten og barna Johannes, Halvor, Ole og Kittil. Desse reiste ganske sikkert til Muskego, og alle overlevde nokr kritiske sjukdoms\u00e5r. Seinare sl\u00e5r dei seg ned lenger nord i Wisconsin i Winchester i Winnebago county, som blei ein samlingsstad for mange Hjartd\u00f8lar.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">23 \u00e5r ganle Kari Ingebretsdatter Bergsland (Rinde) fr\u00e5 Hjartdal st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 samme passasjerlista, men det st\u00e5r ogs\u00e5 at ho utvandra igjen i 1847. Ho m\u00e5 alts\u00e5 hatt ein heimtur vi gjerne skulle visst meir om.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Desse Hjartd\u00f8lane reiste saman med ein Ole K.Trovatten fr\u00e5 Rauland, som kom til \u00e5 bli ein sv\u00e6rt inflytelsesrik brevskrivar, som fekk mange til \u00e5 komme etter. Han blei klokkar og l\u00e6rar i settlementet Koshkonong lenger vest. Men fr\u00e5 Muskego? skreiv han i 1842 trass i harde tider at:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; Jeg vil ingenlunde komme tilbake &#8230; enhver uformuende som vil bruke Flid i at arbeide med Troskab, kan her inden kort tid blive velholden Mand.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ein annan familie som kom p\u00e5 Emilie og for til Muskego den sommaren var familien Heg fr\u00e5 Lier. Even Heg var velst\u00e5ande bonde, forretningsmann, hotelleigar og haugianarpredikant. Han var 51 \u00e5r. Han kj\u00f8pte garden til John Nelson Luraas ved Wind Lake s\u00f8r for Muskegosj\u00f8en. Der bygde han ein stor l\u00e5ve. (Luraas drog noks\u00e5 tidleg vestover til betre trakter og blei ein velst\u00e5ande farmar i Stoughton ved Koshkonong). Denne l\u00e5ven kom mellom anna til \u00e5 tene som f\u00f8rebels losji for immigrantar som skulle byggje i Muskego eller reise vidare til andre settlement. Heg, som ogs\u00e5 var haugianar, heldt andaktar, d\u00f8ypte barn og f\u00f8rde d\u00e5psprotokoll.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Enda meir kjent blei den da ti \u00e5r gamle sonen, Hans Christian Heg, som blir hugsa som den mest kjende norsk-amerikanaren under borgarkrigen 1862-66. Han blei oberst og leidde det ber\u00f8mte 15.Wisconsin regimentet som bestod nesten berre av nordmenn. Han fall, saman med eit stort antall av soldatane sine ved Chickamauga i Georgia i 1863.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">1841 &#8211; \u00e5ret da saulendingane kom<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Dette \u00e5ret reiste Emilie fr\u00e5 Drammen, og det gjorde truleg reisa litt enklare for telemarkingane. Vi har ei lang liste nedanfor av emigrantar fr\u00e5 Hjartdal og Sauland dette \u00e5ret. S\u00e5 brev har nok komme og f\u00e5tt tankane og planane i sving hos mange. Det blir vanskeleg \u00e5 seie kven ein skal rekne som den f\u00f8rste Saulendingen, sidan dei f\u00f8rste var fr\u00e5 Lonargrenda som den gongen eigentleg sokna til Hjartdal. Men det er fleire Saulendingar p\u00e5 denne reisa til Emilie. Truleg er det rett \u00e5 regne Ole Andreson Aasen som ein forgangsmann mellom desse. (Han har sin eigen historie)<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<table border=\"1\" width=\"600\" cellspacing=\"1\" cellpadding=\"4\">\n<tbody>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">F\u00f8renamn<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">Fars namn<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">Bustad<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">Bygd<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">F.\u00e5r<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">Kom til<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">TOSTEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">REIAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">B\u00d8E<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1800?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">NORWAY, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">BERGITH<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">LONAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1817<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">NILS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">SKORDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1812<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">VERNON, WAUKESHA<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">SKORDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1820<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO MADISON<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">KNUT<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">JON<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">BECKHUUS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1805<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">NORWAY,RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">BERGITH<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">SKORNAES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1806<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">JON<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">KNUT<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">BECKHUUS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1835<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">KNUT<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">BECKHUUS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1840<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO WATERFORD<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">ANDERS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">AASEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1818<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">ANDREAS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">ANDERS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">B\u00d8E<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1820<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">TORJER<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">SILJUDALEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">GRANSHERAD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1812<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO WINNECONNE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">ANNE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">ANDERS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">B\u00d8E<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1813<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO WINNECONNE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">ANNE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">TORJES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">SILJUDALEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">GRANSHERAD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1840<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO WINNECONNE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">TOSTEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">TORBJ\u00d8RN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">HOUGHUUS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">SAULAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1821<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">SIGNE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">SIGURD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">BECKHUUS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1819<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">JOHANNES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">AASEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1806<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">TORGUN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">HARALD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">TVETEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1797<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">RAGNHILD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">PAUL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">AASEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1824<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">ANNE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">PAUL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">AASEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1825<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">TORBJ\u00d8RN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">JUV<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1805<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">NORWAY, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">INGERI<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">HARALD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1811<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">NORWAY, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">KIRSTI<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">TORBJ\u00d8RN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">JUV<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1837<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">NORWAY, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">TORBJ\u00d8RN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">JUV<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1839<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">NORWAY, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">KARI<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">ANDERS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">AASEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1812?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">TORKILD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">BJ\u00d8RN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">OMNES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1820?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">OLE?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">JUV?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1807<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\">\n<p align=\"left\">H\u00d8LJE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"14%\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\">\n<p align=\"left\">MAELAND<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"17%\">\n<p align=\"left\">HJARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\">\n<p align=\"left\">1801<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"31%\">\n<p align=\"left\">WIOTA, LAFAYETTE, WIS<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">P\u00e5 lista er Torjer Olsen Sud-Siljudalen fr\u00e5 Gransherad, han var gift med ei Saulandsjente, og budde p\u00e5 Austigard Landsverk i Sauland.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Av 169 emigrantar fr\u00e5 heile landet dette \u00e5ret m\u00e5 ein seie at Hjartdalsbygdene (Gransherad h\u00f8yrde til Hjartdal den gongen) var bra representert. Resten var dessutan nesten bare Tinnd\u00f8lar, Hov\u00e6ringar og Numed\u00f8lar. Nokre f\u00e5 var fr\u00e5 Voss.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Som ein ser, er det Muskego dei reiser til. Vi bruker n\u00e5 namnet Muskego om eit omr\u00e5de som etterkvart omfatta eit st\u00f8rre omr\u00e5de i grenselandet mellom Racine og Waukesha county. Eigentleg var Muskego bare namnet p\u00e5 innsj\u00f8en litt lenger nord, der dei aller f\u00f8rste hadde pr\u00f8vd \u00e5 sl\u00e5 seg til utan hell. Meir lokale namn ser vi er Norway, Vernon og Raymond. Men da Muskegokyrkja blei bygd, kom truleg alle til \u00e5 h\u00f8yre til den i alle fall i starten.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">1842 &#8211; 561 emigrantar<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">N\u00e5 tar det til \u00e5 bli for mange utvandrarar til at vi kan halde styr p\u00e5 dei, 23 hjartd\u00f8lar ser vi p\u00e5 lista her:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<table border=\"1\" width=\"100%\" cellspacing=\"1\" cellpadding=\"4\">\n<tbody>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">F\u00f8renamn<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">Fars namn<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">Bustad<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">Bygd<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">F.\u00e5r<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">Kom til<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">Skip<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" bgcolor=\"#c0c0c0\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">Merknad<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LANDSVERK<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1806<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">RAYMOND, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HOVDE<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ANNE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">REIAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">KUTTEIN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1814<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">RAYMOND, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">STEENSRUD<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">PEDER<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LANDSVERK<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1840<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">RAYMOND, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LONAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1781<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">VERNON, WAUKESHA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">THONE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">SCHAARNES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1787<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LONAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1815<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">INGEBORG<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LONAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1818<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CALSOPPSAL<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">KITTIL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LONAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1823<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">THONE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">NIELS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LONAR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1825<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MARGIT<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">TORBJ\u00d8RN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HOUGHUUS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">S?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1815<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">WOLDKAASEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1819<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JUV<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1811<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ADAMS, LASALLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">GUNNILD<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">OLE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ASLOUGBERG<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1812<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HANS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JON<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HOVDE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1812<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">RAYMOND, RACINE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">LANDSVERK<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">THONE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">PEDER<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ROMINGEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1818<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLIDA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">DEIKASA<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ELLEF<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HOUGENE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1804<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CLARISSA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">SOLEM. SELJORD KVITESEID<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">SISSEL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">SVARTDAL<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1790<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CLARISSA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ANNA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HOUGENE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1825<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CLARISSA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">ASLOUG<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HALVOR<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">HOUGENE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">T<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1828<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CLARISSA<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHANNES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CHRISTIAN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">VAELUFSEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1802?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">EMILIE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MARI<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">BALAAS<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1803?<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">EMILIE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">CHRISTIAN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHANNES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">VAELUFSEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1824<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">EMILIE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">INGEBORG<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"13%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">JOHANNES<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">VAELUFSEN<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"6%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">H<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"8%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">1834<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"18%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">MUSKEGO<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"10%\" height=\"14\">\n<p align=\"left\">EMILIE<\/p>\n<\/td>\n<td valign=\"TOP\" width=\"16%\" height=\"14\">\u00a0<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\"><span style=\"font-size: revert;\">F\u00f8rst n\u00e5 ser vi at fleire tudd\u00f8lar kjem med. John Hovde er bror \u00e5t 1938-utvandraren Ole Johnsen Hovde (Landsverk) som kjem etter med familien sin. Og enda ein bror, Hans med familie, er p\u00e5 samme b\u00e5ten,\u00a0 Ellida, fr\u00e5 G\u00f8teborg til New York. Desse er begravne p\u00e5 North Cape kyrkjegard, som ogs\u00e5 l\u00e5g i n\u00e6rheten av Muskego.<\/span><\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Vi skal ogs\u00e5 legge merke til lonarfamilien. I 1841 hadde Bergit Nielsdatter, nygift med Tosten Reiarsen B\u00f8e reist saman med dei yngre br\u00f8rne sine, Nils og Ole. N\u00e5 i 1842 kjem foreldra, Niels og Thone med resten av barna, Kittil, Thone og Halvor med kona Ingeborg Olsdatter Carlsoppsal. Denne Halvor skal vi h\u00f8re meir om.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Nokre vesttelemarkingar kjem ogs\u00e5 over dette \u00e5ret &#8211; Seljordingar. Tinnd\u00f8lar og Numed\u00f8lar dominerer framleis. Og to store familiar, J\u00f8rrisdal og Bakka er fr\u00e5 Hovin<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Mange Gransheringar i 1842<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Det var dette \u00e5ret Gransheringar f\u00f8rst gjorde seg gjeldande p\u00e5 listene: P\u00e5 skipet Washington til New York fr\u00e5 Larvik. Kom den store Folslandfamilien som besto av Lars Andersen f.1784 og son av A.E.Heier. Kona var Anne Olsdatter Haugen fr\u00e5 Tinn. Dei hadde heile \u00e5tte barn: Anders var nesteldst f. 1815. Dei andre var Christian, Halvor, Hans, \u00d8sten, Anne og eldstesyster Kari med eigen familie. Mannen var skreddar og inderst \u00d8sten Olsen fr\u00e5 Bakka og barna Aaste, Anne, Mari, Ole og Lars. Anders gifte seg p\u00e5 b\u00e5ten med Olaug Olsdatter \u00d8degaard fr\u00e5 Hovin&#8230;<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">(OSV Vi h\u00e5per \u00e5 kunne fortsette her med fleire namn seinare)<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">_________________________________<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Meir om Muskego<\/h2>\n<\/div>\n<div><a style=\"font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 13px; font-style: normal; color: #3a3a3a;\" href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskplak.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-479 alignleft\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskplak-215x300.jpg\" alt=\"muskplak\" width=\"215\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskplak-215x300.jpg 215w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskplak.jpg 736w\" sizes=\"auto, (max-width: 215px) 100vw, 215px\" \/><\/a>\n<p align=\"left\">Ved Muskegosj\u00f8en byrja slitet for alvor. Hus skulle byggast, landet skulle dyrkast, og dei daglege behova skulle dekkast medan alt dette foregjekk. Heller ikkje m\u00e5 ein gl\u00f8yme at heimlengten og usikkerheta for framtida heile tida kunne ligge under og plage mange. I tillegg blei dei etterkvart klar over nye ukjende vanskar: Indianarane var eit trugsm\u00e5l, dessutan blei dei n\u00e6rmare kjende med klapperslangar og moskitos. Klapperslangane var det sv\u00e6rt mykje av den gongen. Det blei sagt at lj\u00e5ane blei blodute av dei n\u00e5r karane var ute og slo. Slangane kunne ogs\u00e5 grave seg ned i jorda og komme opp inne i husa. Men folk blei vane med dei, og til og med sm\u00e5jentene l\u00e6rde seg \u00e5 setje h\u00e6len p\u00e5 dei og tr\u00e5kke dei i hel blir det fortalt&#8230;<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Det er ikkje sagt noko om store sammanst\u00f8ytar med indianarar i Muskego. Det ser ut til at indianarane drog seg unna og ut av distriktet etter kvart som landet blei busett av europearar.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Graset var nok h\u00f8gt og frodig ved Muskegosj\u00f8en, men det viste seg \u00e5 vere av di det nettopp hadde vore ein lang t\u00f8rkeperiode. Da nybyggarane hadde bygd, rydda og dyrka landet utover hausten, s\u00e5 sette det inn med normal nedb\u00f8r, og snart viste det seg at heile omr\u00e5det enten var oversv\u00f8mt, eller i det minste omdanna til myr. Dette var likevel ikkje nok til at dei gav opp Muskego. Men etterkvart trekte folk seg s\u00f8rover mot Wind Lake i Racine county, der landet var betre.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Eit nytt norsk samfunn gror fram<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Muskego-bygdene grodde dermed fram, trass i at naturen ikkje l\u00e5g s\u00e5 godt til rette. Og ein annan viktig person som gjorde staden til eit viktig grunnlag for vidare norsk busetnad i Midtvesten m\u00e5 vi nemne. Han heitte S\u00f8ren Backe. Han var son til ein handelsmann fr\u00e5 Drammen. Faren Tollef Backe, truleg opprinneleg fr\u00e5 Uvdal, var ogs\u00e5 ein kjent haugianar. Han var visstnok litt bekymra for kva det skulle bli av sonen, s\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 han igang med noko, blei han godt utstyrt og skulle pr\u00f8ve \u00e5 komme seg fram i Amerika.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">S\u00f8ren skaffa seg ein dugout, eit hus som delvis var grave ut i jorda i ein gammal indianergravhaug i Muskego. Der dreiv han handel med varer han skaffa i Millwaukee. I denne halvvegs jordhytta kunne ein fleire stader sj\u00e5 gamle beinpiper og andre delar av indianarskjelett stikke ut av veggene, likevel blei det med fin ironi sagt at<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">H\u00e6r var St\u00e6det for Intelligents og dannelse, Depoet for Luxus og overdaadighed, og her avgjordes alle Bank- og Pengeforretninger.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ellers skreiv Backe dagbok heile tida. Denne er ei viktig kjelde til historia om Muskego, men der st\u00e5r lite om dei einskilde personane som interesserer oss. Han seier ein stad at desse fjellb\u00f8ndene fr\u00e5 Telemark var ganske ville og usiviliserte, og at han s\u00e5g p\u00e5 dei omlag som indianarane i omr\u00e5det.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Halvor Nelson Lonar og Muskegokyrkja<\/h2>\n<\/div>\n<div style=\"text-align: right;\"><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/hn_lonar-e1645273589595.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1255 alignright\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/hn_lonar-227x300.jpg\" alt=\"\" width=\"227\" height=\"300\" \/><\/a>\n<p align=\"left\">Det \u00e5 f\u00e5 bygd ei kyrkje i Muskego var eit stort m\u00e5l for nordmennene i fleire \u00e5r. Tollef Backe ordna med at Claus L.Clausen kom som f\u00f8rste presten til Muskego. Clausen var ein dansk l\u00e6rar som hadde kunnskap ogs\u00e5 i jus og teologi. Det var S\u00f8ren som skreiv heim og ba om at dei m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 sent ein prest til Muskego. 23 \u00e5r gamle Clausen hadde eigentleg bestemt seg for \u00e5 bli misjon\u00e6r i Zululand, men tok dette nye som eit kall og sa ja til \u00e5 reise til Amerika. I 1843 kom han og blei han ordinert til prest i l\u00e5ven til Even Heg.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">N\u00e5 var det bare \u00e5 begynne \u00e5 bygge kyrkje. Dei hadde bruka l\u00e5ven til Heg og hytta p\u00e5 Indianerhaugen til gudstjenester og forsamlingar. N\u00e5 ville dei lage eit bygg berre til gudstjenester, &#8211; det f\u00f8rste i det norske Amerika. Pastor Clausen tok sj\u00f8lv del i \u00e5 felle trea til byggverket. Hjartd\u00f8len Halvor Nelson Lohner hadde ansvaret for t\u00f8mmerarbeidet. (Seinare kom han ogs\u00e5 til \u00e5 bygge prestegarden).<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Kyrkja blei bygd p\u00e5 det h\u00f8gaste punktet, synleg fr\u00e5 mesteparten av settlementet. Det blei nok lagt mykje liv og sjel i dette arbeidet, og resultatet blei ein bygning av t\u00f8mmer som kunne romme opptil 250 personar?, til stor glede for innvandrarane som hadde kjent det som om dei hadde kome til eit heidningeland, iallefall i starten.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\"><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-u.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\" wp-image-477 alignleft\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-u-300x205.jpg\" alt=\"muskchurch-u\" width=\"270\" height=\"185\" srcset=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-u-300x205.jpg 300w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-u-1024x701.jpg 1024w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-u.jpg 1981w\" sizes=\"auto, (max-width: 270px) 100vw, 270px\" \/><\/a>Kyrkja var t\u00f8mra av eik. og s\u00e5 fint sammanf\u00f8ya at det ikkje var n\u00f8dvendig med noko dytting eller isolasjon mellom stokkane. Pillarane som bar konstruksjonane inne var av svart valn\u00f8tt-t\u00f8mmer som stod i fin kontrast til den raudlege eika. Dei doble inngangsd\u00f8rene var ogs\u00e5 av valn\u00f8tt. Bygningen var omlag 45 fot lang og 30 fot p\u00e5 det breiaste.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Sett i seinare tids m\u00e5lestokk kunne nok kyrkja sj\u00e5 enkel og &laquo;tarvelig&raquo; ut. men det er ingen tvil om at ho var eit stort steg framover kulturelt og kjenslemessig for folk som var vane med \u00e5 ha kyrkja som det viktigaste sentrumet i tilv\u00e6ret sitt.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\"><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-i.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-476 alignright\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-i-300x213.jpg\" alt=\"muskchurch-i\" width=\"300\" height=\"213\" srcset=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-i-300x213.jpg 300w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-i-1024x727.jpg 1024w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskchurch-i.jpg 1948w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a>Kyrkja er ikkje lenger \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 den gamle plassen sin n\u00e5. Da det seinare blei bygd ny kyrkje i Muskego, blei denne gamle t\u00f8mra degradert til fj\u00f8s og grisehus. Heldigvis blei ein norsk historikar, H.R.Holand, merksam p\u00e5 dette og s\u00e5g til at ho blei flytt til Luther Seminary i St. Paul. nabobyen til Minneapolis i Minnesota. Der st\u00e5r ho framleis.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">N.N.R\u00f8nning skriv i jubileumsboka til kyrkja i 1944, <em>The Saga of Old Muskego<\/em>, at da Kronprins Olav hadde sett kyrkja p\u00e5 turen sin i Midtvesten i 1939, var det venta at han skulle halde ei tale. Men han var s\u00e5 djupt r\u00f8rt at han fekk nesten ikkje fram eit ord.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Katastrofale helsetilh\u00f8ve<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Midt i 1840-\u00e5ra hadde store mengder nordmenn sl\u00e5tt seg til p\u00e5 staden. men settlementet fekk mest av alt rolla som mellomstasjonen for dei som etterkvart drog mot nyare settlement lenger vest. Eit av desse var Koshkonong. Her var b\u00e5de klima og jordsmonn betre enn i Muskego. og mange av dei som slo seg til der kom seg etterkvart opp til velstand og rikdom. P\u00e5 folkemunne blei Koshkonong ofte kalla &laquo;Kakseland&raquo;.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">I Muskego derimot, utvikla det seg mot reine katastrofene for nybyggarane. Alt f\u00f8rste vinteren hadde dei oppdaga at landet blei mykje likt ein sump n\u00e5r regnet tok til \u00e5 komme, og lufta blei fuktig og usunn. N\u00e5r s\u00e5 immigrantane str\u00f8ymde p\u00e5 i hundrevis, er det klart at hygieneforholda ikkje kunne vere gode nok. Ofte m\u00e5tte 15-20 personar bu lengre tid saman i desse sm\u00e5 hyttene, sj\u00f8lvsagt med smittefaren hengande over seg. Epidemiar, s\u00e6rleg Malaria braut ut, og tilstanden blei snart sv\u00e6rt kritisk for folk i heile omr\u00e5det. Ein av grunnane til all sjukdomen var at nordmennene ikkje pla grava skikkelege br\u00f8nnar. Dei var vane med \u00e5 hente vatnet i ein frisk bekk eller ei kjelde i n\u00e6rleiken av garden heime, og det gjekk stort sett bra i det norske klimaet. I Muskego derimot, l\u00e5g ikkje klimaforholda slik til rette. N\u00e5r dei henta vatnet i elv eller sj\u00f8 og let det st\u00e5 ei stund heime ved huset i kjera sine, var det ikkje lenge f\u00f8r moskitos og alle andre skadeinsekt og basiller fekk tilhald der. Clausen sa at den gongen han kom dit, var det bare ein familie der som ikkje var sjuk.<\/p>\n<p align=\"left\">Omtrent kvar dag var det d\u00f8dsfall. Fattigdomen auka ogs\u00e5, og elendigheta blei s\u00e5 stor at snart m\u00e5tte dei vende seg til amerikanarane for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Dagen etter han blei ordinert, forretta Clausen i den f\u00f8rste av 54 gravferder dei f\u00f8rste fem m\u00e5nadane. Ein dag var det 8 gravferder, ein annan dag 17.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; Det er umogeleg a leve seg inn i kjenslene til dette folket n\u00e5r d\u00f8dsengelen dag og natt banka p\u00e5 d\u00f8rene til desse uferdige hyttene, og den eine etter den andre av deira kj\u00e6re blei lagt i um\u00e5la kister og tekne til gravstaden p\u00e5 indianerhaugen og senka ned i gravene der &#8230;&raquo; (R\u00f8nning)<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">S\u00e6rleg i 1843 kom det store mengder av nordmenn, mest telemarkingar til Muskego. Futen i \u00d8vre Telemark skreiv visstnok ut 689 pass for Nord-Amerika dette \u00e5ret. I nedre Telemark var talet 429. Det var ei mengd Gjerpenfolk som tok til \u00e5 utvandre dette \u00e5ret, og det kom mange vesttelemarkingar.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">&laquo;Sky Muskigo!&raquo;<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">1843 blei det f\u00f8rste store katastrofe\u00e5ret, og dette blei kjent her heime gjennom brev. Utvandringa fr\u00e5 Tinn og Hjartdal stoppa heilt opp i fire \u00e5r. Grunnen til det var nok mykje dette brevet fr\u00e5 Jon Nielsen Bj\u00f8rndalen, her i utdrag (Svalestuen):<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; Men vore forhaabninger ble skuffet. For det f\u00f8rste da vi kom til Milwaukee, m\u00f8dte oss p\u00e5 Bryggen 2 af vore Landsm\u00e6nd, da f\u00f8rst saa vi, hvad for gode ting man erhverver sig, nemlig en mager krop med et gustent gulblegt ansigt, og saaledes seer de for det meste alle ud &#8230; Den f\u00f8rste, Koldfeberen, eller Aguen, samt tillige andre pestagtige eller feberaktige sygdomme, som have allerede ant\u00e6nt sig, saa den ene kunde ikke hjelpe den anden, og alle de, som udstaar denne sygdom bliver svage mennesker &#8230; og dagligen have de svag hilse. Luften nedtrykke Sindet og Modet, saa de gaar nedb\u00f8iede liksom en slave er nedtrykt af sine lenker og ber\u00f8vet sin frihed. Om sommeren er klimaet alt for varmt. Om dagen f\u00e5r man udstaa den sterkeste hede &#8230; om natten ligger der nesten over det hele en giftig taage. Der er saa meget ut\u00f8y af slanger, som er en 5 eller 6 arter og de fleste ere mig ubekjendte, som vrimler i m\u00e6ngde af, ja de ere endog inde i husene, saasom klapperslanger ligger ogsaa inde p\u00e5 gulvet. De ere istand til at grave sig i jorden, og komme ind i deres Hytter, De st\u00f8rste jeg har set ere saa tvkke som en Mands Arm &#8230; jeg faar ogsaa melde dere om Mormonsekten, som er den elendigste sekt man kan t\u00e6nke sig. Den f\u00f8rste af de som antog den afskyelige religion, var Ole Olsen Sandvigen. Nu har han lokket flere af sine landsm\u00e6nd til den afskyelige Gudsdyrkelse.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Dette brevet p\u00e5 mange sider sluttar s\u00e5 med at han ramsar opp namnet p\u00e5 ei mengd tinnd\u00f8lar som er d\u00f8de siste tida. Dette virka sj\u00f8lvsagt sterkt i Tinn og Hjartdal, og gjorde alts\u00e5 sitt til at utvandringa for ei stund stoppa opp.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ogs\u00e5 norske aviser skreiv om Muskego. Redakt\u00f8ren i Christiansandposten slutta brevet fr\u00e5 ei rundreise i Amerika slik:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; Det er derfor mit inst\u00e6ndige Raad til alle Udvandrere, aldeles ikke at begive sig til Muskego, men \u00f8ieblikkelig tye ind i landet enten til Pine Lake, hvor nok af land kan erholdes, eller til Coscanonys- og de tilst\u00f8dende Prairier &#8230; Men hvor man end begiver sig hen, saa gjentager jeg mit advarselsraab: Sky Muskigo!<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">For \u00e5 motverke dette, slo ein del nordmenn seg samman og skreiv ei n\u00f8ytral eller meir positiv skildring av landet og erfaringane sine. Det var underteikna av 80 nordmenn, ein stor del av dei telemarkingar (20 tinnd\u00f8lar). Dette brevet er kjent som <em>Muskegomanifestet<\/em>. Her eit utdrag:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">&#8230; Vi gj\u00f8r oss intet haab om at erhverve oss Rigdomme, men vi staa under en liberal Regjering i et frugtbart Land, hvor Frihed og Lighed hersker saavel i religi\u00f8s som borgelig Henseende, og kan uden speciel Tilladelse n\u00e6sten uden Undtagelse i ethvert Fag s\u00f8ge redelig N\u00e6ring. Dette anser vi herligere end Rigdom, da vi derhos ved Flid og Arbeidsomhed \u00f8ine Udsigter til en sorgfri Alderdom, og vi har saaledes ingen Grund til ut anger vor Bestemmelse at flytte hid.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Kolera<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Det var epidemiar som tyfus og malaria (the ague) som hadde vore dei mest alvorlege sjukdomane, men i 1849 kom den verste av alle &#8211; koleraen. Presten Stub sa at det var tre store epidemiar av kolera: i 1849, 1850 og 1852. I <em>History of the Waukesha county<\/em>\u00a0skriv ein Frank A.Flower:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">Forferdelege og ubeskrivelege scener f\u00f8lgde denne herjinga. For desse fattige og uopplyste menneska visste ingenting om korleis dei skulle begrense sjukdomen. Det blei til slutt etablert eit slags hospital ved Wind Lake i ein stor l\u00e5ve [Heg sin l\u00e5ve], der mange av dei stakkars menneska d\u00f8ydde &#8230; graver blei gravne og sto opne og venta p\u00e5 nye d\u00f8de. Pesten resulterte i s\u00e5 mange d\u00f8dsfall og f\u00f8rde s\u00e5 mykje redsle inn i omr\u00e5det, at dei fleste overlevande norske familiane reiste fr\u00e5 staden.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Vidare skriv N.N.R\u00f8nning:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">To kjenpekarar fr\u00e5 Tinn, John Tveito og John Molee [M\u00e6l], giekk inn i hus etter hus for \u00e5 hente dei d\u00f8de. &laquo;Eg gr\u00f8ss n\u00e5r eg tenkjer p\u00e5 det&raquo;, skreiv den sistnemnde. &laquo;Vi venta \u00e5 bli slegne ned av sjukdomen kvar augneblink, likevel sto vi p\u00e5 post som soldatar. Det var berre \u00e5 leve eller d\u00f8y.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p style=\"padding-left: 30px;\" align=\"left\">Desse to mennene f\u00f8rde dei d\u00f8de til kyrkjegarden p\u00e5 lndianerhaugen med oksekjerrene sine, medan andre grov graver. Andre igjen var opptekne dag og natt med \u00e5 spikre kister av uh\u00f8vla og um\u00e5la bord. I desse blei dei omkomne lagt ustelde, og senka i gravene utan seremoniar. Neste dag kunne det vere snekkarane eller gravarane sin tur til \u00e5 bli gravlagde.<\/p>\n<\/div>\n<div style=\"padding-left: 30px;\">\n<p align=\"left\">Folk r\u00f8mde i panikk til andre settlement. Der det ein dag kunne h\u00f8yrast glade barnestemmer, kunne ein neste dag h\u00f8yre at &laquo;Rachel gret for borna sine&raquo; [Matteus 2.18]. Redsla tok strupetak p\u00e5 alle, og dei sat berre \u00e5 venta p\u00e5 \u00e5 bli neste offer. Menn som jubla i styrke og glede om morgonen, kunne ligge stive f\u00f8r dagen var over.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">I desse dagane var det for f\u00f8rste gong doktorar p\u00e5 staden, men lite kunne dei gjere. Det hende ogs\u00e5 at doktoren strauk med av sjukdommen.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ein historie g\u00e5r om ein tidlegare norsk straffange som gjekk under namnet blikkenslager Hansen. Han var blitt omvend og hadde utvandra. Hansen kom til Muskego og gjorde ein sv\u00e6r innsats med \u00e5 pleie dei sjuke i lang tid. Han d\u00f8ydde ogs\u00e5 tidleg sj\u00f8lv, men av tyfoidfeber og ikkje av kolera. Han fekk da ei av dei finaste gravferder som hadde vore i Muskego. F\u00f8r det hadde han skaffa seg tilnamnet &laquo;Engelen i Daudebygda.&raquo;<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Mot betre tider<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\"><a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskhegpark.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-478 alignleft\" src=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskhegpark-300x198.jpg\" alt=\"muskhegpark\" width=\"300\" height=\"198\" srcset=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskhegpark-300x198.jpg 300w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskhegpark-1024x678.jpg 1024w, https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/wp\/wp-content\/uploads\/2014\/03\/muskhegpark.jpg 1184w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a>Med desse dystre minna ser det ut til at historien om det norskdominerte Muskego endar, sj\u00f8lv om ein den dag i dag kan sj\u00e5 husa til S\u00f8ren Backe og ein minnepark til \u00e6re for borgarkrigshelten &#8211; oberst Hans C.Heg der.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Medan mange av desse f\u00f8rste etterkvart gav opp Muskego, var snart tusenvis av nordmenn p\u00e5 veg mot nord og vest og slo seg til p\u00e5 nye og mykje betre og sunnare stader enn Muskego. Men nokre austtelemarkingar blei verande i Muskego: Etter det som st\u00e5r i Billed-Magazin, s\u00e5 bur Halvor Nelson Lonar der framleis i 1868. Det gjer ogs\u00e5 bror hans Kittil. I Telesoga kan vi lese meir om desse i ei skildring av bryllaupet til Halvor N.Lonar.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Bakgrunnen for utvandringa<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Grunnane til utvandringa er det sagt lite om i denne artikkelen. Dette er grundig behandla i dei etterkvart mange generelle verk som er skrevne om utvandringa. Og vi kan ta det kort her:<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Etter at kvekarane p\u00e5 vestlandet hadde reist, var det ikkje lenger religi\u00f8se motsetningar som var grunnane til utvandringa, sj\u00f8lv om haugianismen som sto sterkt, ogs\u00e5 her i distriktet, kunne inspirere til oppbrot. Haugianarane s\u00e5g nok ei st\u00f8rre framtid i Amerika for si kristentru. Men dei \u00f8konomiske motiva var st\u00f8rre og galdt fleire.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Utanom Nattestadbr\u00f8rne var det skrivef\u00f8re menn som Johannes Nordboe fr\u00e5 Ringebu, Hans Barlien fr\u00e5 Tr\u00f8ndelag og Ole K.Trovatten fr\u00e5 Vest-Telemark, som p\u00e5virka mange til \u00e5 reise desse f\u00f8rste \u00e5ra. Men Ole Rynning med boka &laquo;Sandf\u00e6rdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand&raquo;, var truleg den som fekk flest nordmenn i den tida til \u00e5 pakke kuffertar og reisekister. Manuskriptet til denne boka hadde alts\u00e5 Ansten Nattestad med seg heim sommaren 1838. Boka blei straks trykt og lesen av mange.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Korleis var s\u00e5 tilh\u00f8va i Noreg p\u00e5 denne tida, da s\u00e5 mange byrja \u00e5 ta den store og tunge avgjerda om \u00e5 bryte opp fr\u00e5 alt kjent til fordel for noko nytt, ukjent og farleg?<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Statistikken viser oss ein rein befolkningseksplosjon i mesteparten av landet fr\u00e5 1800 og utover I tillegg veit vi at det var fleire u\u00e5r Det hadde vore krig og n\u00e6rmast politisk revolusjon eit par ti\u00e5r tidlegare. Rikdommen i landet var ikkje stor og heller ikkje rettferdig fordelt. Landet var eit bondesamfunn med frie, sj\u00f8lveigande, men ofte fattige b\u00f8nder Desse leid ikkje nettopp av svolt i normale \u00e5r, men hadde sv\u00e6rt liten \u00f8konomisk handlefridom. I tillegg hadde vi ei raskt aukande husmannsklasse. Desse hadde det eit godt hakk verre, og nauda var nok aldri p\u00e5 stor avstand.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">N\u00e5 viser forskinga at det er mange gardfolk som reiser dei f\u00f8rste ti\u00e5ra. Ofte var nok desse i \u00f8konomisk uf\u00f8re, kanskje etter for dristige l\u00e5neopptak, eller kanskje p\u00e5 grunn av harde arveoppgjer. Men i det store og heile var det desse som kunne greie \u00e5 skaffe midlar til billett. Det var snakk om \u00e5rsl\u00f8ner dersom ein gardsarbeidar eller ei hushjelp skulle skaffe seg billett. Likevel ser vi ogs\u00e5 nokre einslege kvinner mellom dei f\u00f8rste utvandrarane. I seinare tid blei billettane rimelegare og mindre avgjerande for kven som kom til \u00e5 reise.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ein grunn for mange til \u00e5 reise blir p\u00e5peka av Erne Oleson Xan i boka <em>Wisconsin my Home<\/em>. Boka handlar om gardfolk som utvandrar i 1860-\u00e5ra. Utvandringa var her mykje p\u00e5 grunn av at s\u00e5 mange slektningar og vener hadde reist at dei kjende seg \u00e5leine att i Norge. &laquo;Amerikafeberen&raquo; var truleg ein viktig grunn til at mange reiste, ikkje bare eit folkeleg uttrykk for sj\u00f8lve fenomenet masseutvandring.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Ein historikar vil heile tida vurdere opp mot kvarandre dei faktorane i Noreg som skuva ut, og dei faktorane i Amerika som drog folk til seg\u00a0 (push and pull factors). Slik sett er det litt for enkelt \u00e5 forklare heile fenomenet med at Noreg var s\u00e5 veldig fattig og overbefolka. Andre ting spela ogs\u00e5 inn. Som nemnt det at det blei ein mote &#8211; ein feber. Rein eventyrlyst var ogs\u00e5 ein grunn. Mange mista slekt og venner og kjende seg att aleine i gamlelandet. Amerika hadde mykje \u00e5 tilby. Der var nok av arbeidsplassar eller jord. Der var mindre av det sterke embetsverket som dominerte Noreg i den tida. Og der var faktisk like rettar for alle til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gjere si eiga lykke med eigen innsats.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Ulike grunnar til ulike tider<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Det er vanleg \u00e5 setje eit skille i histona om norsk utvandring p\u00e5 slutten av I860-\u00e5ra. Tida f\u00f8r var den s\u00e5kalla pion\u00e9rtida, da vegar blei opna og nye landomr\u00e5de &laquo;erobra&raquo;. For dei som kom etter, var det sjeldan vanskeleg \u00e5 skaffe den kunnskapen dei trong til ferda.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">P\u00e5 slutten av denne f\u00f8rste perioden var det tilh\u00f8ve i USA som gjorde innvandring lite aktuelt. Borgarkrigen rasa i delar av landet, og samtidig braut det opp blodige indianaroppr\u00f8r med sentrum s\u00f8r i Minnesota, nett der det var aktuelt med norsk innvandring.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Men etter dette var det ei anna hending som fekk innvandringa til \u00e5 skyte fart i \u00e5ra som kom. Det blei vedteke ei ny lov etter initiativ fr\u00e5 president Lincoln. Denne lova, &laquo;The Homestead Act-&raquo; gav alle som ville, rett til 160 acres (over 600 da) jord, mot at dei dreiv jorda og berre betalte eit lite oppm\u00e5lingsgebyr<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Da borgarkrigen var slutt og indianarane brutalt sl\u00e5tt attende, kom den verkeleg store b\u00f8lga av nordmenn. Av dei ca 78 000 emigrantane fr\u00e5 tida f\u00f8r 1865 hadde fleirtalet vore telemarkingar, numed\u00f8lar og s\u00f8rvestlendingar N\u00e5 kom resten av landet med. Fram til andre verdskrigen kom talet p\u00e5 utvandrarar til USA og Canada til \u00e5 bli over 800 000. Rett nok kom ein god del av desse attende, men likevel er det klart at nest etter Irland, er det Noreg som har st\u00f8rst utvandring i forhold til folketalet.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<h2 align=\"left\">Utvandring i nyare tid<\/h2>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Den andre store utvandringsb\u00f8lga var i I880-\u00e5ra. Denne har sammanheng med store forandringar i norsk landbruk. Nye maskinar gjorde mange arbeidslause, og \u00f8konomisk krise, ogs\u00e5 i byane, sende mange nordmenn over Atlanteren. D\u00e5rlege tider i Amerika reduserte innvandringa ein del i I890-\u00e5ra. S\u00e5 kom den siste store b\u00f8lga like etter hundre\u00e5rsskiftet og varde omlag til utbrotet av f\u00f8rste verdskrigen.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Fram mot 1920 blei etterkvart den amerikanske arbeidsmarknadcn metta. Grensene blei stengde for innvandrarar, og kvoteordningar blei innf\u00f8rt. Canada blei n\u00e5 det nye reisem\u00e5let. Dit reiste mange nordmenn i 1920- og -30-\u00e5ra. Men dette var ei utvandring prega av andre yrkesgrupper enn f\u00f8r. Ikkje minst arbeidslaus ungdom fr\u00e5 industribyane reiste. Det blei til og med gjeve kommunal pengest\u00f8nad b\u00e5de fr\u00e5 Notodden og Rjukan til dei som ville reise. S\u00e5 det var alts\u00e5 ein m\u00e5te \u00e5 l\u00f8yse eit arbeidsl\u00f8yseproblem p\u00e5.<\/p>\n<\/div>\n<div>\n<p align=\"left\">Etter andre verdskrigen har det ikkje vore st\u00f8rre utvandring til Amerika. Ein del spesielle fagfolk kan arbeide i USA i periodar, men emigrasjon har vore sjeldan i v\u00e5r tid.<\/p>\n<p align=\"left\">\u00a0<\/p>\n<\/div>\n<div><hr \/><\/div>\n<div>\n<p align=\"center\"><em>\u00a9 Leif Skoje 1998-2023<\/em><br \/><em> Dei fleste skriftlege kjeldene er nemnde i teksten<\/em><\/p>\n<p align=\"center\"><em>Noen foto er ved Anne Haugen Wagn<\/em><br \/><em> Bildet av Halvor Nelson Lonar er tatt fr\u00e5 boka &laquo;In Jesus&#8217; Name Shall all Our Work Be Done&raquo; av Karen Hanson, Minneapolis<\/em><\/p>\n<\/div>\n<div>\u00a0<\/div>\n<\/div>\n\n\n<pre class=\"wp-block-code\"><code><\/code><\/pre>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>av Leif Skoje Innhald: Dei f\u00f8rste vestlendingane utvandra i 1825 Gunhild Olsdatter og utvandringa fr\u00e5 indre austlandet Den f\u00f8rste tudd\u00f8l og hedd\u00f8l reiser Det store utvandrings\u00e5ret 1839 Luraas-f\u00f8lget Dei f\u00f8rste fr\u00e5 Gransherad 1841 &#8211; \u00e5ret da saulendingane kom Meir om Muskego Halvor Nelson Lonar og Muskegokyrkja Katastrofale helsetilh\u00f8ve Bakgrunnen for utvandringa Denne oversikten over den &hellip; <a href=\"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/?page_id=88\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Den tidlege utvandringa fr\u00e5 Aust-Telemark til USA<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-88","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/88","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=88"}],"version-history":[{"count":58,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/88\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1400,"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/88\/revisions\/1400"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hjartdalhistorielag.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=88"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}