Kategoriarkiv: Administrasjon

1814-markering i Hjartdal kyrkje 17.mai

Les om 1814 her.   .

I samband med gudstenesta 17.mai blei ein innramma kopi av valgdokumentet frå 1814 overrekt kyrkja. (Vi har altså ei original valgkyrkje i Hjartdal. Det har ikkje alle bygder!) Torgunn Opsal sto for dette, og her kan du lese talen ho heldt:

imageGratulerer med dagen!

Flere har nok lagt merke til at det er kommet opp et fint, blått skilt på kirkeveggen nå i disse dager.
Det er et skilt som er utarbeidet av Riksantikvaren og Riksarkivaren i forbindelse med 200 års jubileet for Grunnloven. Skiltet er laget for å sette opp på de kirkene som var valgkirke i 1814, og Hjartdal kirke var ei slik kirke. Her forgikk de første valgene av flere som skulle komme dette året. Dette skal jeg si litt om i dag.
1814 – også av samtiden kalt Miraklenes år! Alt som skjedde dette året var jo som et mirakel! Fra å være et land i krig og nød og ufrihet, til å få en Grunnlov som fastslår at Norge skal være et fritt og udelelig rike. Det er et stort sprang over kort tid.

Men starten på 1814 var ikke fylt med framtidshåp for folk og land. Det var krig og norske menn hadde ligget ute i krigen i årevis. Noen kom hjem, andre ikke. Det var blokade, så den viktige korninnførselen stoppet opp. Det ble umulig å føre varer ut av landet. Transport og salg av tømmer stoppet, det samme gjaldt tørrfiskeksporten som hadde vært stor helt siden middelalderen. Og som om ikke dette var nok, var det flere uår på rad. Verst var 1812. Vi har en beretning fra distriktet her som sier noe om det.
Våren var sein og kald, så de fikk ikke gjort våronn og sådd før st. hans. Da kom det godvær og sommeren var ganske god. Kornet spira og voks, men i slutten av august kom det ei fæl kulde og kornet fraus. Kulda holdt fram og det danna seg is som om det skulle vært innunder jul.
Budskapen lei og dyr dauda. Folk leid, det var matmangel og sult.
Da 1814 kom var ikke skadevirkningene av alt dette bort og folk hadde det vanskelig. Det var barkebrødstider i landet!

Napoleonskrigene går mot slutten og det får store følger for vårt land. I Kielfreden blir Norge av stått til Sverige som krigsbytte. Folk flest visste nok ikke så mye om det storpolitiske spillet som foregikk i Europa, hvor Norge og nordmennene spilte en hovedrolle. De var nok mest opptatt av å holde sulten ute og få det daglige brød på bordet.

Utpå vinteren innkalte den danske prins Christian Fredrik (norsk stattholder) til et stormannsmøte. 21 stormenn møtte prinsen og der blei det beslutta at det skal velges en norsk Riksforsamling som skal utforme en grunnlov og velge konge for den nye norske staten.
Nå starter de første valgene i Norge og etter prinsens instruks, skal folk samles til «bededag» i sognekirkene og der skal de velge valgmenn, som igjen skal møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra sitt amt eller distrikt.
Budskapet nådde også hit til våre bygder og vakte nok sikkert begeistring her som i landet ellers. Folk jublet for at «det gamle herlige Norge igjen fritt og selvstendig skulle ta sin plass blant nasjonenes rekker» og de skulle se seg sjølve som «frie nordmenn»
I Hjartdal var det ekstraordinær bededag fredag 18.mars. Gransherad hørte den gangen inn under Hjartdal sogn, så det kom representanter derfra også. Folk var høgtidsstemte i fin kyrkjestas då de møttest i den nye kyrkja i Hjartdal den marsdagen. I dag skulle voksne og ansvarlige menn i soknet velge to representanter i kirken.
Bededagen startet med salmesang og teksten ble lest. Deretter holdt soknepresten en kraftfull tale og takkebønn ble framsagt.
«For landets frelse fra fientlighetene hittil – samt bøn imod fremdeles fiendlig vold».
Menigheten reiste seg og soknepresten rakte høyre hånd i været, strakte ut tommelen, pekefingeren og langfingeren. Det var tegnet på Den Hellige Ånd.
Så stiller han menigheten spørsmålet: «Sverger dere å hevde Norges frihet og våge liv og blod for det elskede fedreland?» Mennene i kirken hevet også høyre hånd og viste kristentegnet som presten og svarte: «Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord»
Etter at eden var avlagt, fant valgene sted.
Deretter signerte tolv gjeve menn et dokument, der de forsikret at alt hadde gått rett for seg, og at de stod i evig takknemmelighetsgjeld til Christian Fredrik som hadde maket det så velsignet godt til for dem.
Dette dokumentet ligger i Riksarkivet og der kan vi se hvem som ble valgt og hvem som var de gjeve menn som signerte og bekreftet valget. Ordlyden i dokumentet er som følger:
«At sokneprest Johannes Henrik Lind og odelsbonde Gunleik Olsen Bolkesjø, av Hjartdals prestegjeld samtlige almue er utnevnt til å være på menighetens vegne de to valgmenn ved møtet på Fossum jern-verk den 23. mars 1814.

Det var altså Johannes Henrik Lind, sognepresten og Gunleik Olsen Bolkesjø, bonde som skulle reise til Fossum jernverk ved Skien og der velge to representanter fra Bratsberg Amt, som skulle reise til Eidsvoll.

De tolv som signerte valgdokumentet var:

Johannes H. Lind
Mathias Mathiasen Kleppen, lensmann
Ole Kittelsen Dølen
Tosten Torbjørnsen Hovde, medhjelper
Ole Nilsen Åsen, medhjelper
Halvor Høljesen Haave
Thor Bentsen Gutehus
Tarjeir Halvorsen Aabø
Gisle Knutsen Rui, klokker
John Johansen Flatland
Johannes Helgesen Havsten, medhjelper
Gullik Olsen Bolkesjø
Hans Kittelsen Frøland, medhjelper
………………………………………………………………

Etter denne spesielle dagen noterte presten i Hjartal følgende.
I Hierdals kirke fredagen 18de martz
blev holdt en befalet takkefest for landets
frelse fra fiendtlighederne hideltil-
samt bøn-fest imod fremdeles fiendtlig vold m.m.
Hvorda tillige folket blev taget
I eed på at ville forsvare Norges rige. Etc.

Og i dag, to hundre år senere kan vi minnes at disse personene og alle de andre som satt i det samme kirkerommet som vi gjør i dag og var med på å endre Norges historie. Veien var fremdeles lang før nordmennene ble herrer i eget hus, men den var påbegynt.
Hjartdal historielag vil gjerne markere dette ved å gi en gave til kirken. Vi har trykt opp en kopi av dokumentet som finnes i Riksarkivet og fått rammet det inn. Vi vil gjerne at det finner en plass i det nye, fine våpenhuset og her kan alle se det og minnes hvilken viktig hendelse dette var for folk og land.
Jeg vil be lederen i soknerådet; Harald Løkslid om å komme fram og motta gaven fra Hjartdal historielag.

Årsmøtet 2014 / Årsmelding 2013

(Foto: Ivar T.Dahl)

Referat frå årsmøte i Hjartdal historielag 2014.

Møtet fann stad på Løvheim i Sauland, onsdag 12.mars klokka 18.30.  30 medlemmer møtte.
Torkel Hytta ønska alle velkomen og leda møtet.

Sak 1: Årsmelding (sjå under)

Torkel Hytta la fram styret si årsmelding.

Kommentarar:

– Historielaget fekk ros for forslag sendt til Hjartdal kommune, om å frita freda bygningar for eigedomsskatt.

– Laget blei oppmoda om å påpeike overfor kommunen at verneverdige bygningar kan kome til å stå og forfalle, dersom dei blir pålagt eigedomsskatt.

Deretter vart årsmeldinga einstemmig godkjent.

Sak 2: Rekneskap.

Svein Bakkalia gjekk gjennom rekneskapet.

Kommentarar:

– Styret bør ta kontakt med banken, for å flytta laget sine kontoar over på høgrentekonto.

Deretter vart rekneskapet einstemmig godkjent.

Sak 3: Valg.

Leif Skoje la fram valgkomiteens forslag til nytt styre
Svein Bakkalia vart  einstemmig valdt til ny leiar.
Nytt styre blir :

  • Svein Bakkalia
  • Borghild Hovde Brennekåsa
  • Torkel Hytta
  • Audun Solberg
  • Torgunn Opsal
  • Torkjell Tjønn

Vara til styret blir:

  • Torkild H. Mosebø
  • Torkel Gjerde

Valgkomite er

  • Ivar T. Dahl,
  • Anne Tone Larsen
  • Sven Erik Sletta.

Alle valg var einstemmige.

På valg neste år:

  • Svein Bakkalia
  • Torgunn Opsal
  • Torkjell Tjønn
  • Torkild H. Mosebø

Resten av styret er vald for to år.
Styret konstituerar seg på første møte.

torkel_h_2014

Torgunn Opsal takka Torkel Hytta for framifrå innsats for laget i meir enn tjuge år. Ho overrekte han ein rosmåla bolle frå styret.

 

 

 

 

 

 

 

soelje

torkel_s_2014Etter det heldt Torkel Sletta eit svært interessant kåseri om symbolbruk i folkekunsten.

Han hadde  med seg brodera skjortekravar, søljer o.a. der desse symbola kom fram.

 

 


Leif Skoje har jobba med ny heimeside for Hjartdal historielag. Han viste korleis den kan brukas og oppfordra folk til å være aktive på heimesida.

Forslag til vedtekter for fond til kulturminnevern.

Styret har oppretta eit fond for kulturminnevern i kommunen. Fondet er på 25000,-kr. og er tenkt bruka som ei handsrekking til personar i kommunen som jobbar for å bevare ulike former for kulturminne.

Torkel Hytta la fram forslag til vedtekter for fondet.

  1. Formålet med fondet er å gje økonomisk stønad til vern av ulike former for kulturminner i Hjartdal kommune. Også informasjon og spreiing av kunnskap om kulturminner kan få tildeling frå fondet.
  2. Styret i historielaget er også styre for fondet.
  3. Startkapitalen for fondet settast til 25000,-kr. Endring av denne summen må godkjennast av årsmøtet. Jvnf. Pkt. 5
  4. Tildeling frå fondet blir normalt gjeve ein gong i året, etter skriftelig søknad innan 1.april. Opplysning om søknad og søknadsfrist blir gjort kjent i lokalavisa. Styret kan likevel bestemme å ikkje dele ut fondsmidlar eitt eller fleire år, dersom ein finn at ingen søknad fyller krava til stønad.
  5. Endring av vedtektene må godkjennast av årsmøtet.

Kommentarar:

– Styret må jobbe for ei oppbygging av fondskapitalen.

– For 2014 blir fristen for å søke fondsmidler satt til 1.mai

Med desse komentarane blei vedtektene godkjende.

 

Sauland 12.mars 2014
Torgunn Opsal (ref.)

_______________________________

Årsmelding 2013

Styret i 2013 har vore: Torkel Hytta (form.), Svein Bakkalia (kasserar), Torgunn Opsal (sekr.), Torunn Gjerjordet, Borghild Brennekåsa og Torkjell Tjønn.
Vararepresentantar: Torkel Gjerde og Torkild Mosebø.
Valgkomite: Leif Skoje, Ivar Dahl og Anne Tone Hytta Larsen.

Medlemstalet 31/12:   127.

2013 har vore eit aktivt år for Historielaget.

Årboka kom i år ut for tredje gong, og blei som vanleg presentert på eit godt besøkt møte på biblioteket i november. Den har fått mange gode tilbakemeldingar, og salget  har også gått bra. Årbokkomiteen har vore den same so m året før, men blir frå 2014 utvida med Torkjell Tjønn. På den måten vil alle tre bygdene vere representert.

Hjartdalskalenderen heldt fram som tidlegare,  medlemane i den komiteen er uenra frå året før.

Årsmøtet hadde me på Menighetshuset 20. mars, Ivar Dahl var der og heldt kåseri supplert med ei rikholdig bildesamling frå Tuddal.

Me har hatt sju styremøter. I tillegg til lanseringen av årboka har me hatt tre åpne møter. Eit møte i mai var om det fyrste organiserte skirennet i Sauland i 1867,eit emne som seinare blei ein stor artikkel i årboka 2013. I juni hadde me eit møte om den praktiske gjennomføringa omkring registrering av gamle buplassar, og i oktober på Menighetshuset med visning av siste filmen frå Suigard Bondal.  Filmen var tidlegare visa på Tuddal skule 24. mars, historielaget var da arrangør saman med  stiftelsen Bondal Bygdetun.

24. april arrangerte me tur til Statsarkivet på Kongsberg. Frammøtet var heller dårleg, men me som var der blei tatt svært godt imot, og fekk ein grundig omvisning og orientering om kva ein kan finne der. Me har vidare hatt to turar til freda bygningar i kommunen, ein i Hjartdal og ein i Sauland. I Hjartdal 9. juni var me til Risvollloftet, loftet på Nedre Haugan, og til den gamle stugo på Øverbø . I Sauland 11. sept. gjekk turen til mellomalderlofta på Nistugu og Suigard Frøland, og til sist til Kleppenstugo på Kleppen. Anne Haugen Wagn var med som omvisar på begge turane. Vellykka turar, men den til Hjartdal hadde fortent eit større publikum.

Som vanleg deltok me på Saulandsdagen i september, i år var me også med på bygdedagen i Tuddal i juli.

29. november var det fest for Halvor Sisjord på Bergtun med lansering av den nye boka hans. Historielaget sto som arrangør saman med familien Sisjord.  Ein fin kveld med fullsatt hus.

Førjulsmøtet hadde me i år på Tuddal Høyfjellshotell saman med ”Kjerringkveldane”, Hallgrim Høydal kåserte  om framveksten av  dei gamle trehotella på 1800-talet, med spesiell omtale av Tuddal Høyfjellshotell. Ein svært triveleg kveld som me gjerne ser kan bli ein tradisjon.

Mot slutten av fjoråret hadde me ein dialog med kultursjef Bjørn Rugaas om korleis pengar etter det oppløyste Hjartdal Museumslag burde forvaltas. Da laget blei oppløyst i 2006 blei  både pengar og gjenstandar gjeve til kommunen, og sidan har ca 8500 kr  stått urørt på konto i Hjartdal og Gr.h. Sparebank . Ette r  forslag frå Rugaas blei desse pengane nå overført til historielaget, men øyremerka til bruk i bygda Hjartdal. Førebels er det ikkje bestemt noko om bruken, men fleire forslag er drøfta. Styret vil nå gå ut med opplysning om dette i bygdebladet, og oppfordre folk i Hjartdal til å kome med forslag.

I 2013 vedtok styret å opprette eit fond for vern av kulturminner i kommunen. Forslag til vedtekter for fondet blir tatt opp på årsmøtet 2014 .

Solveig Tjønn, som døde sist haust, ga mykje skriftleg stoff til historielaget, bl.a. ei stor samling med dikt av forfattarar frå kommunen. Me hadde ein ide om å publisere eit utvalg av dikta på ein eller annan måte. Ein tremannskomite har arbeidd med stoffet, om det kan bli eit hefte  å gje ut er ennå uklart. Kanskje kan det bli eit årleg innslag i årboka?

Eigedomsskatt er som kjent innført i Hjartdal frå 2014. I august i fjor sende styret eit brev til kommunen og foreslo at freda hus skulle bli fritatt for skatt. Vi ser at dette har fått gjennomslag i utforminga av skatten. Om det er på grunn av forslaget frå historielaget veit me ikkje sikkert, det viktige likevel er at  prinsippet blei vedtatt.

Registrering av gamle buplassar har lenge vore planlagt. I 2013 blei dette meir konkretisert. Det blei satt ned ei nemnd til å arbeide med det, og i slutten av juni hadde me eit ope møte om emnet på Biblioteket. Tilstades der var Ragnhild Kaste Kåsa som hadde erfaring med slik registrering i Notodden historielag, ho  hadde mange gode råd å gje. Seinare på sommaren blei det gjort ein del markarbeid i Tuddal ,og i mindre grad i Sauland. Dette satsar me på å gå vidare med til sommaren i alle tre bygdene.

Sauland 6.03.2014
Torkel Hytta (form.)

 _____________________________

Åpent hus

Frå april og fram til sommaren vil historielaget halde åpent for historieinteresserte  på biblioteket kvar onsdag frå kl. 18:00 til ca.20:00.

Her kan ein komme for å prate, diskutere, studere materiell i samlinga og kanskje kikke på bilde.

Medlemmer frå historielaget vil sørge for å låse opp, koke kaffi mv.

Ta gjerne med ting som kan vere av interesse, gjerne også datautstyr, kamera o.l. for ev. kopiering eller anna arbeid på staden.

Vel møtt første gong 2.april!

 

Brev til Hjartdal kommune om eiendomsskatt på verneverdige bygninger

Hjartdal historielag har sendt dette brevet til kommunen:

Til Hjartdal kommunestyre
v/rådmann Rune Engehult
3692 Sauland

Hjartdal 16.mars 2014

SAK VEDR. FRITAK FOR EIENDOMSSKATT, BYGNINGER SOM HAR HISTORISK VERDI.

Hjartdal historielag har tidligere kommet med et innspill i sak om eiendomsskatt. Da gjaldt det fritak for freda bygninger. Nå ser vi at det kommer en sak om fritak for bygninger av historisk verdi.

Vi vil gjerne få knytte noen kommentarer til dette og håper at vi kan få gjennomslag for de synspunktene vi har i sakens anledning.

Vi har flere flotte freda bygninger i Hjartdalsbygdene. Vi har forstått det slik at disse er blitt fritatt for beskatning. Dette synes vi var en klok beslutning og er glade for at det blei slik. Men det finnes enda flere bygninger av historisk verdi i kommunen. Historielaget er spesiellt opptatt av at disse blir tatt vare på for ettertida. Det er like viktig og like krevende å ta vare på disse husa/tuna som de freda bygningene, og de har også stor historisk verdi. Disse bygningen er som oftest ikke i bruk som bolig eller driftsbygninger, og blir derfor stort sett en utgiftspost for eierne. Vi er bekymret for at når det nå blir enda en utgiftspost ved å eige og ta vare på disse bygningene, vil flere forfalle og i verste fall bli revet.

Som eksempel på slike bygninger kan nevnes hele små gårdsbruk som for eks. Stuvøye i Hjartdal. Her blir ikke husa brukt til boligformål, men eieren tar omsorgsfullt vare på bygninger og inventar og slik presenterer et viktig kulturminne for bygda.

Det finnes mange slike eksempler i alle tre bygdene og eierne fortjener at kommunen verdsetter den innsatsen som de gjør for å gi Hjartdalsbygdene det særpreget de har. Det er dette turister og potensielle hyttebeboere ser etter og det er det som gir oss som bor her identitet og gjør oss stolte av bygdene våre.

Historielaget vil spesiellt nevne Tuddal høfjellshotell når det gjelder historisk viktige  bygninger. Det er en bygning som er viktig ikke bare i kommunal målestokk men i nasjonal sammenheng. Det er i kategorien gamle, tradisjonelle trehotell som Norge må ta vare på. Å ha en slik bygning i kommunen, som også er i drift er helt spesiellt og er verd å sette pris på. For å synliggjøre hvor stor pris Hjartdal setter på den innsatsen som daglig utføres med vedlikehold av denne helt spesielle bygningsmassen som hotellet representerer, bør Tuddal høgfjellshotell fritaes for eiendomsskatt.

Vi ser av saken at kommunestyret kan gi fritak for eiendomsskatt for den type bygninger vi her snakker om, men at fritaket gjelder etter søknad og bare for et år om gangen.

Vi er veldig fornøyd med at det kan gies fritak, men mener at fritaket må være for minst fem år og at søknadsprosessen må være enkel.

Utvelging av objekt som bør få skattefritak må baseres på skjønn. Her kan historielaget være en støttespiller dersom det er interesse for det.

Slik ville det  i denne sammenheng vært et stort pluss for Hjartdal kommune å utarbeide en Kulturminneplan, der slike hus/tun kunne vært registrert.

Det kan også nevnes at Hjartdal historielag har oppretta et fond for å ta vare på kulturminne av ulike slag i kommunen. Vi tenker oss å avertere dette seinere denne våren og oppfordrer da eiere av bl.a. historisk viktige bygninger til å søke støtte fra fondet. Fondet er naturlig nok ikke så stort, men det er ment som en oppmuntring til å ta vare på kulturminner av ulik art, samt stimulere til interesse for emnet blandt kommunens innbyggere.

Dette er en viktig sak for Hjartdal kommune og oss som bor her nå og for ettertida. Vi håper at det blir fatta et vedtak som fører til at forfall reduseres og at man istedet stimulerer til vedlikehald og aller helst, ulik bruk av gamle bygg i kommunen.

 

For Hjartdal historielag

…………………                            ……………………….

Torkel Hytta                               Torgunn Opsal

Kopi:

Anne Bamle

ordfører Løkslid

gruppeleiarane i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig folkeparti

 

Årsmøte 12.mars 2014

Logoen til Løvheim Interiørbutikk og Gestehuset ASÅrsmøtet blir på den nye Løvheim-kafeen onsdag 12.mars kl. 18:30.

Vi håper så mange som mulig av medlemmene vil komme – og det er åpent for alle, så ta gjerne med de du tror kan være interesserte.

Etter de vanlige årsmøtesakene serverer vi kaffe mv.

Programmet ellers håper vi at vil bli ved Torkjell Sletta. Han vil snakke mellom anna om symbolbruk i folkekunst, folkedrakter osv

Det er også mulig at de nye nettsidene har kommet så langt at de kan presenteres.

Hjartdal 1814 – Valgkirke

HHL har sendt dette brevet til kirkevergen og saken ser ut til å ordne seg :

Til Kirkeverge i Hjartdal
.
Bjørnstad,

3692 Sauland

VEDR. VALGKIRKE I FORB. MED 1814 JUBILEET.

Vi er blitt kjent med at Riksantikvaren og Riksarkivaren har tilbudt alle kirker i landet, hvor det ble foretatt valg på utsendinger til Eidsvoll i 1814, et fint skilt som dokumenterer hendingen. Hjartdal kirke var en slik kirke.  18.mars i 1814, valgte Hjartdal prestegjeld «tvende Valgmænd», som skulle møte på Fossum ved Skien for å velge utsendinger som skulle representere Bratsberg Amt på Eidsvoll. Dokumentet er bevart med underskrifter og signet.

Vi synes det ville være fint om Hjartdal også kunne få et skilt og ber om at kirkevergen ordner med dette. Skiltet kan settes opp i forbindelse med en gudstjeneste og en markering av jubileet i løpet av dette året.

Historielaget har naturlig nok stor interesse i saken, derfor denne henvendelsen.

Hjartdal 21.febr. 2014

for laget
Torgunn Opsal (sekr.)

Kopi: Hjartdal sokneråd
v/Harald Løkslid

Kulturminneplan

Under ser ein brevet som styret sende før kommunestyret skulle drøfte kulturminneplan for Hjartdal kommune.
Kommunen såg seg diverre ikkje i stand til å løyve beløpet.

 

Sauland 31/1-2014

Til Hjartdal kommune
v/ Rådmannen.

Vi viser til oppslag i Telen 21.januar om brev frå Telemark fylkeskommune, der 14 kommunar- m.a. Hjartdal – blir oppfordra til å søke Riksarkivaren om 100 000 kr som ledd i arbeid med kulturminneplan for kommunen.

Vern av kulturminner er ei  av hovudoppgavene for Hjartdal historielag. Vi  arbeider med det på fleire måtar: Rydding av gamle ferdselsvegar, registrering av gamle buplassar ( eit prosjekt starta opp i 2013 ), og vedtak om å stifte eit fond for kulturvern i kommunen. Fondet blir ein realitet våren 2014.

Mange kulturminner står i dag i fare for å bli borte.  Gamle  vegar og spor etter tidlegare  buplassar veks til med skog og annan vegetasjon.  I tillegg kan store maskiner i skogbruk og annan anleggsdrift  gjere stor skade både på nyare og eldre kulturminner.

Historielaget ser det derfor som viktig at kommunen  søker om summen på 100 000 kr frå Riksantikvaren, og dermed startar arbeidet med  kulturminneplan. Riksantikvaren har eit mål om kulturminneplan i alle kommunar, og det er godt tenkeleg at det kan bli eit krav i framtida. Dersom Hjartdal nå går mot å søke, mistar kommunen ein slik startkapital, og må i så fall starte arbeidet frå grunnen av.

Vi er kjent med at Rådmannen og fleirtalet i formannskapet gjekk mot å sende  ein slik søknad, og dermed også mot å starte utarbeiding av kulturminneplan. Vi håpar likevel at kommunestyret gjer eit anna vedtak. Hjartdal historielag ynskjer i så fall å vere ein aktiv samarbeidspartnar.

Med helsing Hjartdal historielag

Torkel Hytta (formann)                                                  Torgunn Opsal (sekretær)

Kopi: Gruppeleiarane i  Arbeiderpartiet,Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Ordførar Sven Tore Løkslid.

 

Nye nettsider!

Nettsidene til Hjartdal historielag har vært lenge oppe og gått, men bare med nødvendige oppdateringer, og lite utvikling i design.Teknologien som blei nytta da sidene først kom på nett, er nå utdatert, og det har vært nødvendig å finne ut av nye og moderne måter å gjøre ting på. Diverse nye resultat viser seg på hjartdalhistorielag.no etterhvert.

Det blir også lettere for interesserte medlemmer å bidra med innhold på sidene

Nyheter og aktuelt blir heretter å finne som blogginnlegg.

Gjesteboka er helt ny og kan brukes til kommentarer, forslag, hilsener osv.